Bøker

Morsomme løgner

Underholdende thriller, helt uten utmalte volds- eller overgrepsscener.

Dagsavisen anmelder

KRIM

Sascha Arango

«Sannheten og andre løgner»

Oversatt av Erik Krogstad

Font Forlag

Henry Hayden er en sjarmerende kjekkas. Rik og berømt, og veldig godt likt. Han har skrevet en rekke bestselgende thrillere, elsket av kritikere og lesere i mange land, og trukket seg tilbake til et herskapshus på landet sammen med sin kone, slik at han kan få skrive i fred.

I hvert fall er det han ønsker at alle skal tro. For man trenger ikke lese mye av tyske Sascha Arangos «Sannheten og andre løgner» for å forstå at Henry Hayden er en mann med hemmeligheter. Mange hemmeligheter. For det første at han har en elskerinne, en blondine som nå er blitt uplanlagt gravid med ham. For det andre at han har en meget dunkel fortid. For det tredje – og viktigste, for en forfatter – at han aldri har skrevet en eneste bok. Henry Hayden, stjerneforfatteren, er en eneste stor bløff. Bøkene er det kona som skriver, mens han tar seg av berømmelsen.

Så dør noen. Og en til. Nøyaktig hvem skal ikke røpes her. Det holder å si at politiet tar sakene, og truer med å avsløre flere av Henry Haydens mange hemmeligheter. Han må handle, og setter straks i gang med å veve et passe tett nett av løgner – i hans vokabular kjent som sannheter – rundt seg selv og alle rundt ham. Det må for all del ikke avsløres hvem den store, feirede, litterære begavelsen «Henry Hayden» egentlig er!

I strømmen av formelpregede politi- og detektivfortellinger som først og fremst kapper om å overgå hverandre i skildringene av grusomme og tilsynelatende umotivert volds- og overgrepsscener, er «Sannheten og andre løgner» et friskt og morsomt pust. En slags psykologisk thriller, men uten noen ekte helt for leseren å heie på. Humoristisk, særlig idet fortelleren griper inn i teksten med småbeske kommentarer, og ispedd en rekke treffende beskrivelser av lett gjenkjennelige mennesketyper. Spenningstrådene spres fint utover, og nøstes stort sett inn etter hvert, effektivt og økonomisk. Språket flyter fint, på god norsk signert oversetter Erik Krogstad.

Det kan innvendes at slutten av boka kommer som et lite antiklimaks sammenlignet med den mesterlige opptakten og oppbygningen av midtpartiet. For leseren får egentlig ikke hele svaret på alt hun lurer på om Henry Hayden, selv om hun kommer et stykke på vei. Det åpner for at Sascha Arango, som i mange år har jobbet som manusforfatter for detektivserien «Tatort», lett kan skrive en oppfølger. Vi har neppe hørt siste ord fra Henry Hayden.