SAKPROSA
Sigrid Ovreås Svendal (Red.)
«Bevegelser – Norsk dansekunst i 20 år»
Skald Forlag
Samtidsdansen har ingen lang historie her i landet, og lite har blitt skrevet ned om den. «Bevegelser – Norsk dansekunst i 20 år» er et forsøk på å fange opp og samle noen av de tendensene som eksisterer og har eksistert i denne grenen av norsk dansekunst de siste tjue årene. Verket består av en rekke artikler, både skrevet av aktører som selv er en del av samtidsdansmiljøet, men også av folk som Chris Erichsen (skribent ved scenekunst.no), Sigrid Røyseng (professor ved BI) og Dag Johan Haugerud (forfatter og filmregissør). Artiklene favner tematisk bredt, fra kostymeanalyse til kampen for Dansens Hus, men de griper også tak i hverandre med sine felles referanser til forskere, forestillinger, dansere og dansehistoriske milepæler. Disse gjentakelsene skaper en enhetlig følelse i en slik sammensatt tekstmasse og bidrar til å skape holdepunkter og fellesforståelse i en nylig nedskrevet historie.
Gjennom å skrive ned vil man ikke bare samle informasjon om norsk samtidsdans og dens historie, men også finne et språk for å snakke og skrive om samtidsdansen. For dette er like viktig for dansens liv og utvikling som dansen selv er. Boken stiller også spørsmål ved hva som er det riktige språket å bruke. Danser og lyriker Janne-Camilla Lyster bidrar for eksempel med tre fine dikt («Anatomi I-III», hvor anmeldelsens overskrift er hentet fra) som er like treffende i sin tilnærming til dansens vesen som det bokens artikler er. Og når dansekunstner Snelle Hall avslutter sin tekst om 1990-tallets alternative dansestudio Studio B med at «Denne teksten om Studio B er en dans» slås like godt veggen mellom dansen og forsøket på å snakke om den, ned. Eller den sier: Dansen fortsetter i teksten, vi har ingen dans hvis det ikke fortelles om den.
Allikevel føler jeg at kommunikasjonen i dette prosjektet muligens går litt i ring uten å strekke en nødvendig hånd ut. Det er dansemiljøet og dets nærmeste som skriver om seg selv for seg selv. Det skapes et gjenkjennelig bilde av samtidsdansen for den som allerede følger med på hva som skjer i dette feltet. Men kanskje må man for å nå bredere ut, også involvere stemmer fra flere kunst- og skribentmiljøer, involvere dansen mer i det som ikke er dans. I forfatter Dag Johan Haugeruds avsluttende og for øvrig både gode og nyanserte intervju med tre dansekunstnere – Jo Strømgren, Cecilie Lindeman Steen, Marte Reithaug og Camilla Tellefsen – har han for eksempel et tydelig uttalt utenfraperspektiv som føles litt rart. Det dukker opp en vi- og dere-mentalitet, som er med på å gjøre samtidsdansen til noe fremmed og segregert for dem «utenfor». Det er et blikk som jeg føler lukker miljøet mer enn det som er nødvendig, realistisk og fruktbart. I mitt møte med denne boken, er nemlig en av mine første innskytelser at mange av dansekunstnernes erfaringer og innsikter er bekjente for utøvere også innen andre kunstarter
I en artikkelsamling som dette er det naturlig at ikke alle temaer er behandlet, men det er allikevel overraskende at musikk og lyd, som er så uløselig knyttet til dansekunstens natur, knapt er nevnt i den delen av boken som omhandler estetikk, og heller ingen andre steder. Rommets betydning og scenografi er heller ikke lagt vekt på, og det er et stort savn siden de estetiske betraktingene og analysene som faktisk gjøres, er så gode som de er.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Til tross for at det er punkter som kan diskuteres, er «Bevegelser» både svært informativ, velskrevet og veltenkt. Vi får blant annet verdifull førstehånds informasjon fra folk som har vært en del av samtidsdansemiljøet, enkelte har vært det i alle de tjue årene det skrives om. Det er spennende å lese om bevegelser i dansekunsten som ikke er mer enn et par tiår unna, men som samtidig virker fjerne. For både artikkelforfatterne og jeg som leser kan konstatere at samtidsdansen både har vært og er i en rivende utvikling. «Bevegelser» er tydelig uttalt resultat av en hardt kjempende kunstnergruppes streben etter identitet, aksept, innflytelse og plass på både den kulturøkonomiske og kunstneriske himmelen. Med sine utvalgte nedslagsfelt i historien er boken er en oppfordring til mer dokumentasjon, diskusjon og analyse, til flere og tydeligere stemmer om samtidsdansen i det offentlige ordskiftet.