KRIM
Gert Nygårdshaug
«Budbringeren»
Cappelen Damm
Gert Nygårdhaugs Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen, og hans nevø, restauranteier Frederic Drum, er blant de mest fornøyelige, men også mest tankevekkende innslagene i norsk krim. Forfatteren har truet med at de var gått over i historien. Nå er de heldigvis tilbake. Olsen skal bare på en velfortjent ferie til Hessdalen for å fiske. Kvelden før avreise spiser han middag hos Drum, da en av gjestene blir skutt etter å ha forlatt lokalet. Olsen drar likevel på fisketuren sin. Etter hvert viser det seg at mannen som ble tatt av dage nettopp kom fra stedet som Olsen reiser til. Sånt blir det intriger av.
Hessdalen har som kjent sin lille UFO-industri. Denne kan fort føle seg truet av vitenskapsmenn som leter etter naturlige forklaringer på fenomenene. Her møter Skarphedin Olsen fargerike figurer som venter på besøk fra verdensrommet, en rekke lokale selvstendig næringsdrivende som lever godt av disse turistene, og han må også måle krefter med ivrige representanter fra forsvarets etterretningstjeneste, For litt ekstra historisk forvirring starter boka i 1763, der en djevellignende skikkelse kommer inn i kirka i ei bygd nord i Østerdalen.
Nygårdshaug skildrer Skarphedin Olsen med godt humør. Oppførselen hans er alltid sjarmerende eksentrisk, ordforrådet til etterforskeren er upåklagelig, replikkene er storartede. Grunntrekkene i handlingen skiller seg ikke ut fra krimromaner flest, men utførelsen er utsøkt. Det er nesten så vi ønsker at det ikke skal skje så mye fælt rundt denne etterforskeren, så vi kunne konsentrert oss om miljøskildringene, naturbeskrivelsene rundt fisketuren, de utsøkte store og små måltidene. Ha gjerne litt ost, (stilton) og rødvin (trenger ikke å være dyr, spesielt ikke hvis man skal punge ut for stilton) for hånden under lesningen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
For gamle venner av denne serien er noen av Olsens fremste særtrekk også på plass: «Han anså den tidsboblen som representerte øyeblikket – her og nå – som den eneste gyldige målestokken for pålitelig erkjennelse om sin egen tilværelse.» Skarphedin Olsen er som kjent ikke helt sikker på at han finnes. Også her må vi si at hans intellekt er upåklagelig – han er jo bare en romanfigur, en figment av Nygårdshaugs fantasi, så tvilen er høyst berettiget. Gert Nygårdshaug forklarer til slutt at denne boka finner sin plass som nummer 11 i serien, før «Rødsonen», som avsluttet serien, men som også er blitt beskrevet som begynnelsen. Det er altså fortsatt plass for flere fortellinger fra denne kanten.