Lenge leve Cosmopolite

Anne Ellingsen

«Grenseløse opplevelser – Miloud Guiderk og Cosmopolite»

Cosmopolite

Cosmopolite åpnet dørene 8. oktober 1991, i sitt første lokale på Majorstua, med en konsert med jazzgitaristen Charlie Byrd. At klubben feirer 25-årsjubileum 26 år etter, er litt typisk. Her har formidling av musikk vært viktigere enn formaliteter. At den lille feiltakelsen også er gjentatt i boka er mer uheldig, siden den er et dokument over en av de viktigste institusjonene i Oslos musikkliv i løpet av disse årene.

Boka begynner naturlig nok med en innføring i bakgrunnen til klubbens grunnlegger Miloud Guiderk, som også ble presentert i et stort portrettintervju her i avisen lørdag. Forfatteren Anne Ellingsen forteller videre historien om Cosmopolite gjennom en rekke presseklipp, annonser, plakater, fotografier og nyskrevne forklarende tekster.

Cosmopolite holdt først til i en kjeller på Majorstua, flyttet til større lokaler i Møllergata, men måtte igjen videre da denne bygningen ble hotell. Nå holder klubben til i den staselige gamle kinosalen på Soria Moria på Torshov. Cosmopolite har vært nær ved å stenge av økonomiske grunner flere ganger. Likevel har Miloud Guiderk fått hodet over vannet, og fortsatt. 400 mennesker demonstrerte foran Rådhuset i 2001, da klubbens eksistens var truet på grunn av inndragning av skjenkebevillingen, etter et manglende momsregnskap. Men Cosmopolite har overlevd igjen og igjen, med en egen evne til å komme enda sterkere tilbake.

Cosmopolite har stått for en formidabel blanding av jazz og inntrykk fra en verden som er enda større enn Torshov. I årenes løp har klubben presentert mange internasjonale stjerner, som Nusrat Fateh Ali Khan (Pakistan), Amina (Tunisia), Burning Spear (Jamaica), Oscar D’Leon (Venezuela), Marcos Valle (Brasil) Angelique Kidjo (Benin), Cesaria Evora (Kapp Verde), Youssou N’Dour (Senegal), Kanda Bongo Man (Zaire, som det het den gangen) og eeh, Die Toten Hosen (Tyskland). Første artist ut i det store jubileumsprogrammet kommer torsdag, Mulatu Astatke fra Etiopia, som har gjestet klubben flere ganger de siste årene.

Portrettet: Miloud Guiderk kom til et Norge med fellesdo og fellesskap (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Bare på Cosmopolite: Konsertserien «Cos-Kos» med ti helaftener for 200 kroner, riktignok for 20 år siden, men likevel helt uforsvarlig billig, for artister som Sondre Bratland, Mental Overdrive, Jon Balke, Lars Lillo Stenberg og den smått legendariske unge jazzgruppa Element. Det var lange køer av folk som ikke kom inn den første kvelden med Jan Erik Vold og Egil Kapstad og Folk & Røvere, og da var jo alle billettene også borte for de neste ni konsertene. Som små klubber flest har Cosmopolite også presentert sin del av tidlige suksesser, som Diana Krall for 65 betalende i 1998, og John Legend i 2005. Begge er i dag på Oslo Spektrum-nivå.

Cosmopolite har også fått besøk av amerikanske jazzgiganter som Charlie Haden, Joe Zawinul og Dave Brubeck. Og omtrent alle de norske, selvfølgelig. De har huset Django­festivalen, Oslo World Music Festival og Nasjonal Jazzscene. Det hører også med til historien at det var her mange av oss så Norge slå Brasil i fotball-VM i 1998.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Før konserten med fransk-algeriske Cheb Khaled i 1993 kom det en drapstrussel mot artisten, så konserten måtte avholdes under sterke sikkerhetstiltak. Langt større plass i boka får den omdiskuterte avlysningen med det sveitsiske klezmer-bandet Kol Simcha i 2002. To av medlemmene var jødiske, og Cosmopolite fryktet uroligheter i en spent situasjon i Midtøsten. En betenkelig avgjørelse, som de også fort beklaget.

Mot slutten bringer boka en rekke hilsener til Cosmopolite, fra forskjellige kanter av kulturlivet. Bidraget fra journalistveteranen Terje Mosnes har en tankevekkende inngang: «Miloud Guiderk kom til Norge fra Marokko i 1970. Tenk om de hadde returnert ham?». For egen del har jeg før, i harde tider for klubben, skrevet to kommentarer under tittelen «Lenge Leve Cosmopolite». I dag er situasjonen langt lysere, men det er på tide å bruke den samme overskriften en gang til.