Kanonsatsing på antikke verker

- Dette er en viktig satsing for norsk språk og norsk kultur, fastslår Thea Selliaas Thorsen fra NTNU.

Hun er prosjektleder for «Kanon: Antikkens litteratur på norsk», et storslått gjendiktingsprogram satt i gang av Gyldendal forlag, for å gjøre et hundretall sentrale greske og romerske skrifter tilgjengelig på norsk. Serien vil ifølge Thea Selliaas Thorsen vare i 30 år, men Gyldendal håper den er sluttført rundt 2030.

Denne uka kommer første bind: Den greske dikteren Hesiod, en samtidig av Homer, som med dette blir tilgjengelig på norsk for første gang. Den nye gjendiktingen er av Aslak Rostad, som har doktorgrad i gresk fra Universitetet i Bergen. Fagfolk fra hele landet er engasjert som oversettere i serien.

- Hesiod er en av de første og største. Alle andre vestlige, postkoloniale språkområder har for lengst oversatt Hesiods «Theogonien». Her er Norge i en særstilling, fastslår Thorsen.

- I «Theogonien» forteller Hesiod om gudenes slektshistorie. Her finner vi utgangspunktet for fortellingene om Pandoras eske og Prometheus som stjal ilden fra gudene, for eksempel. Monstrøse krefter er i sving: Hundrearmede monstre slåss mot hverandre, giganter kjemper mot himmelen - dataspill-utviklere har helt sikkert lest Hesiod, sier Thorsen.

Tungt språk

Initiativet til Kanon-serien kom fra Gyldendals forlagssjef, Einar Ibenholt, som oppdaget at «Odysséen» var nærmest gresk for ham, selv på norsk:

- Det startet med at jeg leste Gyldendals egen utgivelse av Homers «Odysséen». Oversettelsen er snart 100 år gammel, og språkdrakten var uhyre tung, nesten like vanskelig å forstå som den greske originalteksten. Jeg sonderte litt rundt og så at tilstanden for oversettelser av antikke verk til norsk er katastrofalt dårlig. Mange av oversettelsene er gamle og utrangerte, mange finnes ikke på norsk i det hele tatt. Det er ingen andre europeiske land hvor det står så dårlig til. Så kan man mene mye om årsakene til dette, men nå har vi muligheten til å gjøre noe med det, erklærer Ibenholt.

«Kanon»-satsingen omfatter også en internettportal, og et opplegg for å formidle stoffet i videregående skoler. Én av grunnene til satsingen er utviklingen av e-bok-formatet, forteller Ibenholt:

- Som forlagssjef er det svært sjelden man får mulighet til å sette i gang et så stort prosjekt. Jeg ville ikke kunne gjort dette for 15 år siden: Da ville det gått bra i noen år, så ville det samlet seg et stort lager av bøker som ikke ville blitt solgt, og som måtte makuleres. Med e-bok-teknologi i 2014 er det mulig å ha disse titlene i salg til evig tid, sier han.

Store planer

Forlaget legger opp til fire-fem utgivelser årlig. Framover følger Vergils «Gjetarsongar», på gang videre er blant andre Senecas epistler og Augustins «Bekjennelser». Prosjektleder Thorsen skal selv fullføre sin oversettelse av Ovids «Metamorfoser» til Kanon-serien, og håper å få den ferdig til 2017 - da det er 2.000 år siden Ovids død. Å bruke flere tiår på «Kanon»-serien finner hun ikke avskrekkende:

- Jeg liker store og omfattende planer. Da jeg ble bedt om å lede «Kanon»-prosjektet, passet det godt inn i planen jeg allerede hadde om å oversette alt av Ovid. Jeg har mye erfaring i å gjendikte antikke tekster, og nå kan jeg bruke min kompetanse til å få ut enda mer av de ressursene vi har, sier Thorsen.

Fremadstormende

Thorsen tok doktorgrad i latin i 2007, og er nå tilsatt som førsteamanuensis i latin ved NTNU i Trondheim.

Det siste tiåret er hun blitt en fremadstormende skikkelse i internasjonale akademiske miljøer for antikk litteratur. Før jul kom «The Cambridge Companion to Latin Love Elegy», på Cambridge University Press, med Thorsen som redaktør, og tunge internasjonale navn som bidragsytere. I en alder av 39 år, er hun en av de yngste som har fått redigere en bok i den prestisjetunge «Cambridge Companion»-serien noen gang. Til våren kommer hun med en egen bok om Ovid på Cambridge University Press.

- De antikke tekstene er så fundamentale for oss. Vi forholder oss til dem hele tida, uten å vite det selv. Gjennom fortellinger og myter, men også tenkemåter og måter å se verden på, som stammer fra disse tekstene. Og stadig framstår de friske og overraskende, synes Thorsen.

- I Sverige og Danmark er det en lang tradisjon for å ivareta og oversette denne klassiske arven. I Norge har det vært mer spredt, der enkeltpersoner har gjort en stor innsats og laget faglig gode oversettelser. Men uansett om oversettelsene er gode eller ikke, utvikler det norske språket seg. Noen synes at når et verk foreligger på norsk, er man ferdig. Men vi må hakke, borre, banke og grave oss fram til det idiomatisk riktige norske språket, språket slik det brukes nå. Denne kampen handler om å la originalteksten komme til sin rett. Den gjør ikke det om den er i et norsk språk som ikke gir mening for den framvoksende slekt, understreker Thorsen.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no