Annonse
Leif GW Persson er en av Nordens beste krimforfattere. Les portrettintervju i Dagsavisen julaften.

Kampen mot terror

Leif GW Persson fortsetter sine dystre beskrivelser av det svenske samfunnet i sine kriminalromaner. Den nye har også et terroristtema som gjør den sørgelig aktuell.

Annonse
Bøker

 

KRIM

Leif GW. Persson

«Bombemakeren og kvinnen hans»

Oversatt av Henning Kolstad

Vigmostad Bjørke

I 12 bøker har Leif GW Persson diktet fritt rundt hendelser som ofte har klare paralleller til virkelighetens Sverige. Høydepunktet var trilogien «Velferdsstatens fall», med hans egen teori om Palme-mordet. Det har knapt nok vært skrevet bedre kriminalromaner i Norden i moderne tid. Rollebesetningen til Persson har endret seg gjennom 38 år, samtidig som hovedpersonenes liv har tatt nye veier. Denne gangen er det Lisa Mattei som har hovedrollen. Som huskes som høyt betrodd medarbeider fra tidligere bøker, men som her er blitt operativ sjef i Sikkerhetspolitiet.

Handlingen begynner da hun øyeblikkelig må reise til London for å bli underrettet om en helt konkret terrorfare. En svensk-somalier mistenkes for å planlegge et bombeangrep mot kongefamilien på Skansen på nasjonaldagen. Nå starter en nitidig overvåking av storfamilen hans i Eskilstuna. En by som har store innvandringsmessige utfordringer, selv om de involverte her er ganske veltilpassede. Det finnes også en vestlig kvinne, muligens radikalisert, med sterke forbindelser til den hovedmistenkte. Persson har møysommelig konstruert den somaliske familiens historie fra de flyktet fra hjemlandet i 1993, men gjør ingen store forsøk på å forklare terrorens natur. Her er noen små antydninger til hvor hatet kan komme fra, men ingen belærende forklaringer. Heller ingen opplagte politisk korrekte føringer.

Lisa Mattei jobber nå på samme sted som Saga Bauer i Kepler-bøkene, men arbeidsforholdene er mildt sagt forskjellige. Siden både Kepler og Persson tilhører den absolutte bestselgertoppen hjemme i Sverige er det interessant å se på forskjellene mellom de to. Hos Kepler får vi ikke et øyeblikks fred. Handlingen går langt inn i det absurde. Hos Persson går det en stund før dramatikken sakte, men sikkert begynner å slå inn. «Og først da var det at ting endelig begynte å skje», står det på side 403, på slutten av kapittel 71. Og fortsatt er det enda 100 sider til det virkelig begynner å skje.

Leif GW Persson er professor i kriminologi. Han regnes som en av Sveriges største autoriteter på området, og vi liker å tro at det litt mer mening i bøkene hans enn hos det store gjennomsnittet. Hos Persson handler det mer om taktisk etterforskning enn dramatisk action. Sånn er vel politiarbeid for det meste. Tro bare ikke at fortellingen blir mindre spennende av den grunn. Selv Matteis private utfordringer, med en femåring hun nesten aldri har tid til å treffe, og en i overkant forståelsesfull mann, oppleves som en relevant del av handlingen. Det er ikke alltid denne delen av krimfortellinger er like vellykkede. «Bombemakeren og kvinnen hans» har alle disse vanlige ingrediensene, med udugelige toppledere og mulige muldvarper, men går likevel sine egne veier. Persson skriver godt, med sin vanlige svarte humor. På sin karakteristiske måte avslutter han gjerne dialoger med en saftig setning som avslører hva hovedpersonene egentlig tenker om den sist talende.

Her i Norge har ikke bøkene til GW Persson vært fullt så etterspurte som i Sverige. Derfor er dette egentlig fjorårets bok i den lange rekken. I Sverige har det i høst kommet enda en ny roman, «Kan man dö två gånger», denne gangen igjen med Evert Bäckström i hovedrollen. Den mest ufyselige framtoningen som noen gang har fått være hovedpersonen i kriminalromaner. Han får en liten gjesteopptreden i denne boka også, i veldig kjent stil. Gamle venner av serien kan glede seg over flere andre referanser til gamle bedrifter, bl.a. om dette Palme-mordet en gang til, men «Bombemakeren og kvinnen hans» står støtt og godt på egne ben.

Annonse