Kultur

Hun fikk kjøtt inn i Bibelen

Etter 11 års arbeid er Bibelen klar i ny oversettelse.

– Jeg har vært opptatt av å utfordre den nye bibeloversettelsen og gjøre språket mer følelsesfullt, sier Hanne Ørstavik.

I dag lanserer Det Norske Bibelselskap den nye oversettelsen av Bibelen. Nærmere 50 teologer, oversettere og forfattere har jobbet med den nye bibeloversettelsen siden 2000. I formidddag blir det markering i Oslo Domkirke, og i kveld er Hanne Ørstavik en av deltakerne i debatten på Litteraturhuset om den nye bibeloversettelsen.

I forbindelse med utgivelsen av den nye Bibelen har Bibelselskapet også gitt ut antologien «Bibelsk», der flere av forfatterne og oversetterne skriver om arbeidet med den nye Bibelen.

Team på 40

Den forrige «offisielle» bibeloversettelsen kom i 1978. Da ble det forsøkt å bringe skjønnlitterære forfattere inn i arbeidet, men ikke så systematisk og omfattende som nå. Et titall forfattere inkludert Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Håvard Rem og Inger Elisabeth Hansen har vært konsulenter for den nye oversettelsen. De har vært med i arbeidsgrupper bestående av både forfattere og teologer. Tekstene har vært vurdert av fem instanser og til slutt godkjent av Bibelselskapets styre.

Hanne Ørstavik har vært konsulent på både det gamle og det nye testamentet i bokmålsutgaven, Paal-Helge Haugen har vært stilkonsulent på nynorsk-utgaven, mens de andre forfatterne har bidratt i bare én av bibeldelene.

– Jeg er vokst opp i en kristen familie, Bibelen er en tekst som ligger dypt i meg. Jeg ble glad for å bli spurt om å være med på den nye bibeloversettelsen, men også fylt av ærefrykt, sier Ørstavik, som er prestedatter og har behandlet religiøse temaer i romaner som «Presten» (2004) og «Kallet» (2006).

Hun var en av forfatterne som Bibelselskapet inviterte til seminar i 2005 for å komme med innspill på en ny prøveoversettelse av Det Nye Testamentet.

Engasjert

– Hanne Ørstavik viste helt fra starten at hun var engasjert i teksten. Hun møtte opp med prøveteksten full av sirlige blyantnotater, som var poengtert skrevet og viktige for oss, sier Hans-Olav Mørk, Bibelselskapets prosjektleder for den nye bibeloversettelsen.

Ørstavik ble invitert med i det videre arbeidet, og Mørk forteller at en rekke av hennes forslag ble tatt inn i den nye bibelteksten.

– Ørstavik og Paal-Helge Haugen leverte skriftlige kommentarer som vi gikk grundig gjennom. Mange av forslagene deres ble tatt til etterretning, og mange fikk oss til å tenke gjennom teksten på nytt. Det ble en bedre tekst med deres innspill. Språkfølsomheten deres har vært svært verdifull for oss, sier Hans-Olav Mørk.

– Det viktigste som Haugen og Ørstavik bidro med, var oversettelsen av det greske sarks til det norske kjøtt. I Det Nye Testamentet hadde dette greske begrepet fått 15-20 forskjellige oversettelser, blant annet «menneskets syndige natur». Både Ørstavik og Paal-Helge Haugen mente at det ble for abstrakt. Dermed brukte vi det norske ordet «kjøttet» som et konkret bilde på menneskets egoistiske begjær, sier Hans-Olav Mørk.

Ikke inn i fristelse

– Jeg er glad for at legeme er byttet ut med kjøtt. Det er en viktig og stor endring. Det gjør bibelspråket råere, mer konkret, sier Ørstavik.

– En annen endring jeg er glad for, er at «led oss ikke inn i fristelse» fra «Fader Vår» er blitt til «La oss ikke komme i fristelse». Det viser to helt forskjellige gudsbilder: En solidarisk og kjærlig gud, ikke en fristende, prøvende, utspekulert Gud. Og dette viser hvilket gjennomgripende arbeid som ligger bak hvert ord, hver setning, påpeker forfatteren.

Ett av målene for den nye bibeloversettelsen var å korte inn på en del formuleringer i 1978-utgaven som ble ansett som unødvendig ordrike. Dette fikk Hanne Ørstavik til å reagere.

– Bibeloversettelsen jeg fikk forelagt meg hadde en målsetting om et mer effektivt og økonomisk språk. Det er jeg veldig skeptisk til. Hvorfor skal bibelspråket være effektivt og økonomisk? Og hva slags Gud er det? Er det slik vi vil gi Gud form? På en effektiv og økonomisk måte? spør Ørstavik.

– Noen av bibeltekstene var så korrekt og økonomisert oversatt at meningen forsvant. Det er ingen tjent med. Det er viktig å kjenne at Guds hånd holder i denne teksten, istedenfor at det er et korrekt og distansert språk, sier Ørstavik.

Mindre ordrik

– Den forrige bibeloversettelsen var ganske ordrik, noen steder mer ordrik enn kildetekstene. Det hebraiske språket er kortfattet, men en del virkemidler greier vi ikke å overføre til norsk. Vi kan ikke oversette ord for ord. Vi har ønsket å gjenskape uttrykkskraften fra de gamle kildetekstene, kommenterer Bibelselskapets Hans-Olav Mørk.

Flere av endringene i den nye Bibelen er blitt varslet allerede tidlig i prosessen, og flere har vakt debatt: For eksempel at «Fader vår» er blitt til «Vår Far».

– Bibelspråket sitter så dypt i oss, i kjøttet, som det heter i den nye bibelen. Endringer krever at du er villig til å tåle smerten ved å skjære i kjøttet, åpne for et nytt språk, en ny virkelighet, sier Ørstavik.

Bibelens språk er vevd sammen med folks fortellinger om sine liv. Folk knytter seg til en ordlyd, for eksempel «Fader vår», og synes det er vanskelig at den endres. Men det kan være nødvendig at noen tar fra oss en litt for behagelig høytidsfølelse og stiller oss ansikt til ansikt med hva teksten handler om. Det er den viktigste grunnen til at Bibelen må bli oversatt på ny og på ny. I Norge er Bibelen blitt nyoversatt eller revidert omtrent hvert 25. år. Og «Fader vår» er blitt endret hver gang, påpeker Bibelselskapets prosjektleder.

Mer fra Dagsavisen