Bøker

Horst knekker koden

Dusinet er fullt av bøker om Jørn Lier Horsts etterforsker William Wisting. Også den nye kommer til å bli folkelesning utover høsten.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Jørn Lier Horst

«Katharina-koden»

Gyldendal

Den nye boka foregår etter mine beregninger i 2013. Mens den starter jobber egentlig William Wisting med en konsekvensutredning rundt de nye politidistriktene. Vi venter fortsatt på den store norske romanen om politireformen av 2015. Men av bestselgerne i krimsjangeren er det likevel Jørn Lier Horst som mest forholder seg til en slags virkelighet i bøkene sine. «Katharine-koden» har en handling vi kunne tenke oss utspille seg på ordentlig, uten at fantasien må løpe helt løpsk. Og likevel er den mer spennende enn det meste ellers på dette området.

Mye tyder på at mordraten i larvikdistriket hadde sunket i 2013. Horsts pliktoppfyllende etterforsker har «heldigvis» gamle saker å nøste opp. Som i fjorårets «Når det mørkner» er det et mange år gammelt mysterium som nå skal få sin løsning. For 24 år siden forsvant Katharina fra sitt hjem. Hun etterlot seg en notatblokk med en kode som ingen har klart å knekke, til tross for gjentatte forsøk i årene som har gått. Noen lesere vil kanskje la seg friste til å prøve selv ut fra bildet på bokomslaget, men lett blir det ikke.

På årsdagen for Katharinas forsvinning har William Wisting gjort det til en vane å besøke ektemannen, som hadde alibi for det aktuelle tidspunktet. Nå kommer det fram at han er mistenkt i en enda to år eldre forsvinningssak, tilsynelatende en kidnapping, der den bortkomne kvinnen heller aldri ble funnet igjen. For å komme nærmere inn på ham får Wisting ham med på hyttetur, bort fra det vonde, for å ha det hyggelig sammen og kanskje lokka ham på gli. Men Wisting gnåler i vei om forsvinningssaker på en måte som i hvert fall ville gjort meg mistenksom, hvis jeg hadde noe å skjule. Etter hvert snakker de stadig mer filosofisk sammen om forbrytelse og straff. Måten det psykologiske dramaet utspiller seg mellom de to på er litt Karin Fossum’sk. Men fortsatt vil ingen som har lest mer enn én krimroman falle til ro med at alt er like opplagt som det ser ut.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Inn i dette kommer en ny etterforsker i Horsts verden. Adrian Stiller, leder av en ny enhet for kalde spor i Kripos, kanskje opprettet etter suksessen de har hatt men den velkjente «Afdeling Q» i København? Selv om han plages av søvnløshet og suger mye halspastiller er ikke Stiller den eksentriske eksperten vi kunne forventet. Heller ikke den tradisjonelle arrogante og udugelige overordnede.

Samtidig driver Wistings datter Line, som så ofte ellers, en parallell etterforskning som journalist i VG. Hun har egentlig mammaperm, men lar seg fort lokke tilbake: «Hun hadde savnet å være til stede, midt i begivenhetene». Noen sånne setninger forekommer hos Jørn Lier Horst, men ikke i sjenerende mengder.

Line skal også lage podkast om den gamle uoppklarte saken. Slik som man gjør nå for tida, men i denne boka var VG tidlig ute i 2013. Den foregriper også et annet senere fenomen med et par år: Etterforskerne skriver kryptiske meldinger til hverandre i kode, tilsynelatende om vær og fiske. «Det amatørmessige kodespråket var på grensen til det komiske», tenkte Wisting. At ikke politifolk tenker sånn på ordentlig også?

«Katharine-koden» er en oversiktlig historie, som aldri går seg vill i sensasjonell intrige eller overdrevet action. Nettopp derfor er det imponerende at den holder intensiteten oppe hele veien. Vi får også vite at William Wisting har tenkt å pensjonere seg når han blir 60, fem år fram i tida fra denne fortellingen. Vi har altså minst fem romaner til å se fram til, om tempoet opprettholdes. Vi kan bare ane hva Jørn Lier Horst kunne det drevet til om han hadde brukt litt mer enn ett år på hver roman.