Bøker

Her ser du minst 20 forfattere

At islendingene kan sparke fotball, har de fleste fått med seg. Men Island er minst like gode på litteratur. Ikke så rart, kanskje, når hver tiende islending har gitt ut bok. Her er fire av Dagsavisens beste litteraTURtips for Sagaøya.

ROMAN

Kristín Marja Baldursdóttir

«Karitas»

Oversatt av Ine Camilla Bjørnsten og Inge Ulrik Gundersen

Gyldendal

Vi er en værhardt fiskevær vest på Island i 1915. Enka Steinunn er blitt aleine med seks barn. Den yngste er Karitas, som vokser opp og blir fortelleren i dette storslagne eposet med sterke kvinner, heftig natur, fødsler, død og kjønnskamp.

Karitas kan tegne. Hun vil bli kunstner, og kommer seg ad omveier til København. Siden faller hun for fiskeren Sigmar, og drar tilbake til ei vindfylt og øde lita bygd på Island, der hun ikke akkurat ligner spesielt mye på nabokonene. «Karitas» er Herborg Wassmos «Dinas bok»s islandske kusine. En spennende fortelling, i et medrivende språk, med slående vakre beskrivelser av natur, vær, historie og lynne.

For «Karitas» ble Kristín Marja nominert til Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren «Karitas. Kaos på lerret» følger Karitas gjennom kunstnerkretser i Paris, New York og Roma.

ROMAN

Jón Kalman Stéfansson

«Himmelrike og helvete»

Oversatt av Tone Myklebost

Press forlag

Første bok i den nydelig velskrevne trilogien om Gutten. Handlingen er lagt mer enn hundre år bak i tid. Gutten er sammen med flere andre menn, inkludert drømmeren Bárdur, på fiske i åpen robåt idet de overraskes av uvær. Bárdur har glemt ytterkappen sin, og dør av nedkjøling. I sekken har Bárdur pakket Miltons klassiske bok «Det tapte paradis». Gutten vil levere den tilbake, og legger ut på en hard reise til «Plassen» der Bárdur kommer fra. Det blir en kamp mot døden, i et rått og ugjestmildt, nesten drømmelignende landskap.

Også Jón Kalman er nominert til Nordisk råds litteraturpris, hele tre ganger. Hver gang er det det på samme tid poetiske og presise språket som dras fram, i kombinasjon med forfatterens dyptloddende eksistensielle innsikt. De to andre bøkene i trilogien er «Englenes sorg» og «Menneskets hjerte».

ROMAN

Bergsveinn Birgisson

«Svar på brev frå Helga»

Oversatt av Johannes Gjerdåker

Pelikanen forlag

Småbrukeren og fiskeren Bjarne nærmer seg nitti. Han var gift med Unn, men hun er død. Nå skriver han brev han neppe kommer til å sende til Helga, som han i ungdommen hadde et dampende erotisk forhold til og til og med fikk en datter med, samtidig som han var gift med Unn. En gang kunne han valgt annerledes. Valgt Helga. Men hva slags liv ville han egentlig valgt da? Bjarne tenker sitt om dette nymotens livet, i byen Reykjavik i stedet for ute i naturen på landsbygda, omgitt av natur, tradisjon, orden og oversiktlighet.

I «Svar på brev frå Helga» møtes det nye og det gamle Island, i en kompakt, ofte overraskende morsom brevroman. Det er by mot land, framskritt mot tradisjon, i klar prosa oversatt til god, men litt gammeldags, nynorsk. Også denne boka ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

ROMAN

Audur Ava Olafsdottir

«Stiklinger»

Oversatt av Silje Beite Løken

Pax forlag

En islandsk roadmovie i bokform. Bestselger i Frankrike (!), og nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Hovedpersonen er 22 år gamle Lobbi, som ikke helt vet hva han vil gjøre i livet. Studere vil han i hvert fall ikke. Men roser elsker han, som sin nylig avdøde mor. Med tre sjeldne stiklinger fra morens samlinger legger han ut på turen mot et søreuropeisk kloster for å ta seg av hagen der. Underveis og vel framme møter Lobbi forskjellige mennesker, og diskuterer livet, døden og – selvsagt – rosedyrking med dem.

«Stiklinger» mangler den konflikten og antihelten som ofte driver romaner framover, men skaper i stedet et empatisk og velskrevet portrett av en ung mann under modning mot voksen.

Følg med i Dagsavisen hver onsdag sommeren gjennom for nye litterære reisemål.

Mer fra Dagsavisen