Fra eventyrland til drabantbyen

«Alice i eventyrland» er en skummel bok, uansett om du er barn eller voksen, synes forfatter Inger Bråtveit.

– Jeg er fortsatt usikker på om det er en barnebok. Det var så mye jeg rart der jeg ikke forsto, scener som etset seg inn i minnet, brennmerket meg, sier Inger Bråtveit (36).

Denne uka kommer Inger Bråtveit med med sin tredje roman «Alice A4». Her er ungjenta Alice ikke lenger i eventyrland, men i en drabantby, i en trang leilighet sammen med mora og søsteren. Til hun en dag blir tatt med ut på eventyr av en mann i bil, og sammen suser de av gårde på Autobahn, på jakt etter Wonderland.

– «Alice i eventyrland»-skikkelsen var en jente fra det viktorianske borgerskapet midt på 1800-tallet. Min Alice er fra drabantbyen. Hun er mer skitten, mindre snusfornuftig, og kanskje mer utsatt, sier Bråtveit.

Sju vonde år

Det er hele sju år siden sist Inger Bråtveit ga ut roman, den kritikerroste «Siss og Unn». «Hvilken modig forfatter! En av høstens fineste bøker», fastslo Dagsavisens anmelder da. Siden har Bråtveit gitt ut en barnebok og en diktbok, men romanen har tatt tid:

– Det har vært sju gode og sju vonde år. Det tar tid å skrive, forferdelig lang tid. Det er beinhardt, og det er fantastisk, synes Bråtveit som er oppvokst i Suldal, bor i Oslo, og jobber som skrivelærer på folkehøgskole i Drammen.

I november er det 150 år siden Lewis Carroll ga ut «Alice i eventyrland». Jubileet er allerede begynt, med bøker, oppsetninger og debatter særlig i Carrolls hjemland Storbritannia. Så man skulle trodd at Bråtveit hadde en langsiktig plan for å treffe jubileumsmarkeringen, men sånn var det ikke:

– At min bok kommer i jubileumsåret for Alice, er et morsomt sammentreff. Det har ikke vært bevisst verken fra min side eller fra forlaget Jeg hadde egentlig håpet å få den ut i fjor.

Også Bråtveits forrige roman diktet videre på et eksterende litterært forelegg, da var det Tarjei Vesaas' «Isslottet» som var utgangspunkt. Er dette blitt hennes litterære metode?

– Nei, jeg er ikke noen metodisk forfatter. Skulle jeg begynt å skrive ut fra en metodikk, ville jeg ikke fått sagt noe som helst. Jeg dikter meg inn i det som har brennmerket meg, så det er kanskje litteraturen, eller det mytiske i litteraturen, som har virket videre i meg, sier Bråtveit.

– Det var ikke sånn at jeg valgte å skrive om «Alice i eventyrland». Det var noe som kom over meg som jeg ikke ble kvitt:

– Alice som barn, som litterær figur, som myte, og ikke minst denne hvite kaninen, som lokker henne med ned i hullet, og river føttene bort under henne, et svev i fritt fall, der hun ikke vet om han vil ta imot henne.

Fantasi

I «Alice A4» dukker det opp scener og motiver fra «Alice i eventyrland»: Kaninen, katten, eplet. Tekoppen, speilhuset, hullet i bakken. Bråtveit bruker disse elementene til å fortelle en annen historie, men med noe av den samme drømmende, feberaktige, hallusinerende følelsen i behold fra originalteksten.

– Lewis Carroll selv sa at det eneste våpenet mot virkeligheten er fantasien. Men fantasien er ikke nødvendigvis harmonisk og trygg, tvert imot. Jeg har prøvd å skrive en historie om å være på vippepunktet mellom et eventyr og en katastrofe. I et fritt fall vet du ikke hvor du lander.

Klasse og makt

Kjønn og seksualitet er framtredende temaer i «Alice A4», men omslagsteksten understreker at det også er en bok om «klasse, makt og raseri».

– I eventyrland er Alice hele tida fanget i et spill der reglene endrer seg vilkårlig. Også min Alice opplever å være fanget i strukturer som skaper avmakt, sier Bråtveit.

– «Alice A4» er også en bok om å arbeide på fabrikk, om en alenemor med to tenåringsdøtre som sliter med å få endene til å møtes. Samme hvor mye hun jobber, er det ikke nok. På fabrikken er hun en erstattelig del i en helhet, men som mor er hun ikke det. Her ligger det mye avmakt.

– Dette er undertrykkende strukturer som kvinner er mer utsatt for, men som man også er mer utsatt for i en viss samfunnsklasse, hvor det er mindre reell frihet. Frihet er ikke bare å sette seg i en bil og suse nedover Autobahn. Du blir innhentet av systemet til slutt. Alice vil gjerne bort, hun tror hun endelig er blitt fri, men frigjøring handler om mye mer enn seksualitet. Det handler om arbeid, økonomi og utdanning.