Bøker

Forsvant i Russland

En spennende og opprørende historie om fire generasjoner nordmenn som på forskjellig vis ble ofre for stalinismen og kommunismen.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Jørgen Norheim

«Aldri redd for mørkets makt. Historia om eit brotsverk»

Samlaget

I romanen «Aldri redd for mørkets makt. Historia om eit brotsverk» har Jørgen Norheim konstruert en familiehistorie, som utvikler seg til en thriller, med spenning til siste side - solid forankret i fakta og nær norsk politisk historie.

Det er åtte år siden «Adjutanten», som Norheim fikk Brageprisen for. Årets roman viser at den prisen knapt var noen tilfeldighet. «Aldri redd for mørkets makt» åpner som en tradisjonell krimroman, med en forsvinning. Lensmannen i ei lita norsk bygd får melding om at en pensjonert nordmann er forsvunnet under en turistreise i Kaliningrad i Russland. Det gjør datteren, som bor i Oslo, svært bekymret. Faren, som er en oppegående mann ikke har det med bare å bli borte. Spørsmålet er naturligvis hva en nordmann gjør som turist i Kaliningrad.

Det blir etter hvert en innfløkt historie, som fordrer at leseren makter å holde en viss orden på årstall, personer og familierelasjoner. Etter den innledende rammehistorien, som knytter det hele til nåtida, går forfatteren tilbake til 1970-tallet, da den forsvunne - som har navnet Tor Steinar Nordmann (!) - var politisk aktiv student i Trondheim. Her flytter han sammen med den enda mer politisk aktive Anne, som begge er tilsluttet ml-bevegelsen. Synet på Stalin og stalinismen skaper uenighet og fører til at de bryter med hverandre. Tor Steinar Nordmann velger etterhvert det mer moderate SV, mens kjæresten Anne finner det stadig mer problematisk å være sammen med en som står til høyre for henne politisk. Her blir man minnet på hvor ekstrem ml-bevegelsen var, den omsluttet også privatlivet.

Samtidig som Anne forsvinner ut av livet hans, forsvinner også en pose med gamle brev, som Tor Steinar har fått av sin farmor. Disse brevene ble i sin tid skrevet av bestefaren, som i 1929 dro til den nye kommuniststaten Sovjetunionen for å være med på bygge landet og det han så som en ny, lys framtid for alle mennesker. Bestefaren var nyutdannet ingeniør, en sterkt etterspurt yrkesgruppe i Stalins rike. Meningen var at han etter et års tid skulle komme tibake til kona og den lille sønnen. Men han forsvant for alltid i Sovjetunionen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den mest gripende delen av boka er beretningen om den unge ektemannen og ingeniøren Oscar Nordmann i Stalins Russland. Jørgen Norheim bruker brevformen til å formidle den stadig mer dramatiske og oppørende beretningen om den unge kommunisten som på brutalt vis mister illusjonene om «den nye framtida». Barnebarnet Tor Steinar, han som en gang lovet å finne ut hva som skjedde med bestefaren, blir også viet mye plass i romanen. Jørgen Norheim beveger seg med letthet mellom tidsepoker og familiemedlemmer, men det kan i enkelte partier bli noe stivt og konstruert over fortellingen. Det samme kan sies om karakterene i romanen. Det kan forklares med det store tidsspennet og de mange personene som krever rom i fortellingen.

Til tross for dette, må det sies at Jørgen Norheim har skrevet et imponerende og viktig stykke litteratur. Mot slutten av romanen strammes det hele til, og avslutningen er blitt et stykke spenningslitteratur av beste merke. «Aldri redd for mørkets makt» viser med hjerteskjærende klarhet hvordan valgene vi tar i livet kan få konsekvenser for flere generasjoner i en familie.