ROMAN
Britt Karin Larsen
«Av lys er du kommet»
Cappelen Damm
Etter å ha fullført det storslåtte eposet om finnskogfolket byr Britt Karin Larsen denne våren på en frittstående roman om utsatt barndom. «Av lys er du kommet» er fortellingen om fosterbarnet Annie som hele livet plages med spørsmål om hvem hun egentlig er og hvor hun kommer fra.
I Britt Karin Larsens fine, dempede prosa blir det en gripende historie. Det er nettopp språkbruken som redder romanen fra å bli en litt for kvernende og repeterende beretning om en engstelig kvinne som igjen og igjen gjør halvhjertede forsøk på å finne sitt opphav. Som eldre dame med voksen datter klarer hun endelig å ta det avgjørende skrittet som fører til en avklaring.
Les også: Fortellerkunst fra Finnskogen
Det er vekselvis den lille jenta som er fosterbarn på gården der fostermoren Akka regjerer, og den eldre kvinnen, som er de to stemmene i romanen. Gjennom den antydende, forsiktige jentestemmen vokser det fram et bilde av en kald og kjærlighetsløs barndom, der bare det å få sitte på et fang var uoppnåelig. Varmen måtte hentes i samvær med Bror, det andre fosterbarnet, hos hesten Stjerna og gårdsdrengen Kindermann. Bare det å legge seg inntil noen i en seng kunne føre til misforståelser og avstraffelse, så store misforståelser at Kindermann valgte å forlate gården. Han tok med seg mye av det eventyrlige og fantasifulle.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Bror, som egentlig heter Valentin, blir det ene holdepunktet, men dessverre faller han for alkoholen, en trøst han ble introdusert for av Kindermann.mSom voksen, eldre kvinne fortsetter Annie å ha kontakt med Bror, men bare tilfeldig og uregelmessig slik det kan bli når man deler noe mørkt og trist man helst vil glemme.
Kanskje kan karakterene i romanen bli for utydelige og omrissaktige. Fostermoren Akka med en hjelpeløs, psykisk syk ektemann får ikke mye å spille på, men nettopp det antydende kan også forsterke inntrykket av fravær og likegyldighet. Og Britt Karin Larsen har utviklet en stil som gir rom for det reflekterende og poetiske, uten at det virker pompøst eller glatt. Slik kan fortelleren spørre: «Er det slik at mennesker så vel som dyr søker vann når behovet for lindring øker? For jenta Annie har hørt om en sjø der det skal vokse en helt spesiell blomst». Slike bilder kan bli pinlige, men med Britt Karin Larsens språkfølelse reddes det hele i land og forsterker betydningen av drøm og fantasi som veier til overlevelse.
Som voksen kvinne med egen datter blir fortellerens behov for å finne sitt opphav forsterket. Eller som hun selv sier: Når egen uro blir sterk nok. «Begynnelsen, det er bare den jeg vil ha, begynnelsen på min egen historie».
Datteren derimot har ikke like stor forståelse for dette behovet, og hennes mer nøkterne stemme danner en fin motvekt. Hun konfronterer moren med at hun selv en gang sviktet henne som lite barn, fordi hun ville redde en mann.
Slik blir det komplekse og uforutsigelige ved livet tydeliggjort og understreket i denne lille velkomponerte og velskrevne romanen.