Annonse
Stine Pilgaards nye roman viser en forfatter med stor språklig kreativitet, ironi og alvor.

En sjarmerende danske

«Leilighetssanger» er en lett sarkastisk roman med en alvorlig undertone.

Annonse
Bøker

 

ROMAN

Stine Pilgaard

«Leilighetssanger»

Oversatt av Erlend Loe

Pelikanen

Danske Stine Pilgaard gjester oss igjen med ny kreativ og frenetisk opplagt prosa i boka «Leilighetssanger». Hun debuterte med mye oppmerksomhet i 2012, med den lille romanen «Min mor sier». Muntligheten og det parodiske, humoristiske anslaget er karaktertrekk også i den nye boka, en kollektivroman lagt til et borettslag i Århus.

Det hele tilsynelatende lett og enkelt anrettet, men bare tilsynelatende. Stine Pilgaard spiller med virtousitet på det muntlige språket, på det hverdagslige, som tittelen også antyder. Jeg-fortelleren lever blant annet av å skrive bryllupssanger pg komfirmasjonssanger i en tett strøm: « Jeg solgte ordene naboene mine lette etter, med lynets hastighet skrev jeg sanger om minner jeg aldri hadde vært med i». Til daglig jobber hun i et ukeblad der hun skriver horoskoper.

Hun er 29 år og har nettopp flyttet inn i borettslaget med kjæresten, som gjennom hele romanen er det «du»-et som fortelleren henvender seg til. En form som skaper nærhet og fin balanse i teksten. Under årsmøtet i borettslaget blir leseren introdusert for et galleri av mennesker og skjebner som får kortere eller lengre nedslag i teksten.

Les også: Fikk suksess etter hun begymte å skrive om en urimelig mor

Stine Pilgaard har rammet inn romanen med 12 horoskoper og 24 «sanger» med forskjellige temaer: «Sang om fossen», «Sang om gylne damer, «Sang om parmiddag» og «Sang om kjærlighet». Men det handler også om oppvekst og søskenforhold, om parforhold og altså den vanskelige kjærligheten og tosomheten. En ganske intrikat komponert roman, med innspill fra moderne og klassisk litteratur, fra underholdningslitteratur og ættesagaer og fra dagligtalens visdomsord av typen: «Et liv uten fester er som en landevei uten kroer». Noe enhver danske sikkert vil si seg enig i.

Det er i dette spennet mellom fortellerens såkalte daglige virke og den ltterære stemmens svært avanserte beretning at spenningen og vitaliteten i romanen utfolder seg. Stine Pilgaards styrke ligger i evnen til å vri og vrenge på språket, gi det hele en pilgaardsk tvist slik at setningene framstår friske og nyvaskede. Det er likevel ingen umiddelbart lett tilgjengelig roman, den har en form som krever utholdenhet og årvåkenhet.

Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon

Romanen som helhet framstår som et forfriskende stykke litterær blodgivning. Pilgaard er ikke redd for å spille på det trivielle, hun blåser i det minimalistiske og underforståtte og heier fram dagliglivets små og store livreddende prosjekter av typen fellesskap og kaffeslabberas og alminnelig vennlighet og forståelse. Uten at dette noen gang blir direkte sentimentalt eller ubehagelig naivt. Tvertimot blir det hele både sjarmerende, lett sarkastisk og likevel med en alvorlig undertone .

Forfatteren trekker røde tråder mellom et utall livsskjebner, hun streker opp situasjoner og hendelser med parodisk anslag, og hun har en overbevisende evne til presise iakttakelser. Stine Pilgaard er kort sagt en dansk gjest med mye litterær sjarm.

 

Annonse