ROMAN
Pia Edvardsen
«Vi var aldri brødre»
Aschehoug
«Nei, nå har vi det fint, gutter», pleide faren å si da søstrene var små. Familiesjargong, kan det kalles. Lett spøk, ting som bare de innvidde smiler av. Men det har fått fortelleren av denne historien til å lure på om faren egentlig ønsket seg gutter i stedet for to jenter med noen års mellomrom. Helt vidt forskjellig i personlighet er de også, søstrene, og av denne debutromanen går med til gjenfortelling av episoder med både bål, trostedreping og minner fra sommerne ved huset i Nord-Norge. Her er det romanen starter.
Faren har vært på sitt opprinnelige hjemsted en stund. Eldstedatteren er på vei inn fjordene med bussen. Farmor ligger på sykehjemmet og dør og det er leilighet som skal ryddes og et hus som skal etterisoleres, for «huset detter jo fan meg sammen foran øya våre», som faren pleier å si.
Pia Edvardsen har skrevet en rolig bok med store åpne rom og der hendelsene er få. Det som snakker mest, er det som ikke sies. Forventninger, relasjoner, skilsmissen som aldri blir omtalt. Jeg-personen er datter av nok en taus norsk mann som utfører handlinger snarere enn å samtale nært og oppriktig. Dette gjør noe med henne denne sommeren. Hun iakttar alt han gjør og får meg seg alle beskjeder. Hun gir seg over og identifiserer seg med ham, vil bli som ham, muligens for å kompensere det faktum at hun ikke ble gutt. Slutten har en liten twist. Valget hennes overrasker litt, men forfatteren åpner for at det er mer, mye mer, i denne historien enn boka rommer.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Romanen siger seigt som en båt gjennom vannet. Ingen har hast med noe, og det kan sette leseren på prøver. Debutboka stikker seg ikke frem blant de siste års debutanter. Språklig er den på det jevne og den dramatiske kurven er flatere enn normalt. Jeg savner den berømte dirringen i både dialog og samvær mellom mennesker som har noe uoppgjort – det gjelder også den tredje personen i fortellingen, naboen Einar. Kanskje står det for lite på spill? Gode forfatterskap har oppstått av ikke helt fullbårne debuter før. Pia Edvardsen (f. 1987) har en master i nordisk, har vunnet skrivekonkurranser, er datter av Tove Nilsen og kan bli ett av dem med litt mer coaching fra forlag og redaktør.