Drømmen om islam

Roman

Michel Houellebecq

«Underkastelse»

Cappelen Damm

Timingen kunne ikke ha vært verre for utgivelsen av en roman som tematiserer og harselerer med islams dominans i Vesten.

Handlingen i «Underkastelse», som nå er oversatt til norsk av Tom Lotherington, er lagt litt fram i tid, til presidentvalget i 2022. De politiske frontene er enda hardere enn i dag, og i Paris forekommer det hyppige terroraksjoner. Hovedpersonen i boka, François, er litteraturprofessor ved universitetet Sorbonne og lever livet sitt i relativ ensomhet. Hverdagene hans fylles av jobb, porno og oppvarming av ferdigmiddager i mikrobølgeovnen.

Selv om François har en rekke yngre elskerinner, har han aldri langvarige forhold. Det er imidlertid en ting som har fylt livet til François med en form for retning, og det er forfatteren han skrev sin doktoravhandling om, Joris-Karl Huysmans. Huysmans er mer enn fag for François. Om 1800- tallsforfatteren sier François også at han er hans mest trofaste venn, noe som gir et tydelig bilde av hvor ensomt han lever.

I løpet av den første halvdelen av boka holdes det presidentvalg i Frankrike. I tillegg til de partiene vi kjenner fra fransk politikk i dag, har også et islamsk parti gjort sin inntreden på den politiske arenaen. Partiet kaller seg Muslimsk brorskap. Det franske presidentvalget avgjøres etter to runder, og etter første runde i boka kommer Marine Le Pen fra Front National på første plass og Mohammed Ben Abbes fra Muslimsk brorskap på andre. Venstrepartiets presidentkandidat kommer på tredjeplass og er dermed ute av dansen. I andre runde av valget danner derfor muslimbrødrene og venstrepartiene en allianse for å motarbeide de høyreradikale, og det ender med at muslimbrødrenes presidentkandidat, Mohammed Ben Abbes, velges som president.

Av franske medier har Houellebecq blitt anklaget for å være islamfiendtlig og for å bidra til økt oppslutning til Marine Le Pen og det høyreradikale partiet Nasjonal Front. Han har også blitt kritisert for å nøre opp under en økende spenning mellom muslimske minoriteter i Frankrike og en befolkning der en betydelig prosentandel er skeptiske til muslimsk påvirkning. Houellebecq selv sier at han skildrer en framtid som er sannsynlig.

Selv om bildet som tegnes av islam i boka ikke er særlig smigrende, må «Underkastelse» sies å bidra med mer enn dårlig skjult islamkritikk. Det er nok ingen tvil om at Houellebecq er en forfatter som er kritisk til islam. Men han er kritisk til alle andre religioner også. Når han tar for seg islam, er det antakeligvis på grunn av den debatten som til enhver tid herjer rundt denne religionen i europeiske samfunn. Bildet som gis av det islamske samfunnet i boka er heller ikke entydig negativt.

«Underkastelse» er også, som de fleste av Houellebecqs romaner, en refleksjon over hva slags betingelser det moderne mennesket lever under. Både her og i tidligere romaner problematiseres manglende fellesskap og samlende institusjoner i samfunnet. Houellebecq stiller seg spørsmålet om den vestlige verdens ideal om valgfrihet egentlig er til alles beste. Han tester ut hva slags konsekvenser en gjeninnføring av religion, i dette tilfellet islam, og en begrensning av valgfrihet, vil ha for samfunnet. Et prosjekt som selvfølgelig får hårreisende, men samtidig komiske utslag.

Et av resultatene av presidentvalget blir at mange rømmer Paris og Frankrike. Blant annet flykter mange franske jøder til Israel, deriblant François' venninne og ekskjæreste Myriam. En annen konsekvens er at Sorbonne, universitetet François jobber på, blir underlagt saudiarabisk styre, noe som innebærer at kvinner ekskluderes fra alle viktige posisjoner. Polygami blir også innført i det franske samfunnet, og kvinner, og jenter ned i 15-årsalderen, blir giftet bort uten selv å ha noen innvirkning på avgjørelsen.

Umyndiggjøringen av kvinner gjør at de mister retten til å bestemme over sine egne liv. Men «fuck autonomy», skriver Houellebecq. For selv om han indirekte kritiserer islam ved å framstille muslimer som bakstreverske og konservative, spør han også, på sitt sedvanlige, provoserende vis: Hva er det som er så bra med ubegrensede valgmuligheter?

For François og hans like, ensomme og middelaldrende menn, vil livet forbedres betraktelig dersom de konverterer til islam. Mange av kollegaene til François konverterer i løpet av siste del av romanen, og oppnår det François kaller en borgerlig lykke, noe som innebærer å få servert god mat og vin og ha en kone som passer på en. For disse mennene er det kanskje kun mulig å oppnå denne lykken i et system der kvinnen har begrensede valgmuligheter. Ellers er sjansen stor for at hun ville ha valgt en mer attraktiv partner. Når François ikke gjør motstand mot innføringen av islam, er det fordi islam rett og slett vil gjøre livet hans mer behagelig, for eksempel ved at han kan skaffe seg så mange unge koner han vil. Det er selvfølgelig verre for kvinnene.

«Underkastelse» er en roman som opererer på flere plan. Den er både en kritikk av vestlige idealer, samtidig som den er en kritikk av islam, og av en generell handlingslammelse i europeiske samfunn. Det er også, som de andre bøkene, en tekst som befinner seg i et tåkete grenseland mellom det misantropiske og humoristiske. Houellebecq er blitt kritisert for å være både antifeminist og islamofob, og personene i bøkene hans bygger opp under den posisjonen. Men heller enn å lese ham som en forkjemper for høyreradikale verdier, er det kanskje mer fruktbart å lese forfatterskapet under ett. Et tilbakevendende tema i Houellebecqs romaner er at Vest-Europas verdiliberale og økonomisk liberale grunnlag har lagt grunnen for samfunn det er umulig å leve i. Heller enn å fremme reaksjonære holdninger, problematiseres disse standpunktene i Houellebecqs tekster. Det er ingen som skriver som Michel Houellebecq, som tar like store sjanser som ham. De aller fleste av bøkene er ekstremt provoserende, og gir til tider nedslående beskrivelser av verden. Houellebecq er ikke for de ømtålige, og apropos den siste tidens debatt om trigger warnings, er vel Houellebecq en forfatter man trygt kan sette et advarende klistremerke på. Men for alle som er interessert i samfunnet rundt seg, er «Underkastelse» obligatorisk lesning.