Annonse
Åsne Seierstad.

Dette er årets beste bøker

2016 var et kriseår politisk, både hjemme og ute. Men på litteraturfronten var det et strålende år, med masse gode bøker. Her er et utvalg av årets aller beste.

Annonse
Bøker

Av Gerd Elin Stava Sandve, Kristian Wikborg Wiese, Bernt Erik Pedersen og Geir Rakvaag

 

Beste romaner

Vigdis Hjorth

«Arv og miljø»

Cappelen Damm

Årets mest omdiskuterte er også årets beste. Knallsterkt om overgrep og forsoning, om umulige forsøk på å fri seg fra en brusten barn-dom – bindestreken skal være der. Det handler om usikre minner som setter seg i kroppen, om ekstrabelastningen det er ikke å bli trodd når de likevel pipler fram. Virkelighetskoblingen er en avsporing – denne boka er sann fordi den funker litterært, ikke fordi den kan – eller bør – presses inn i en faktasjekkbar boks.

LES ANMELDELSEN AV VIGDIS HJORTH: Fæl, men god

 

Nina Lykke

«Nei og atter nei»

Oktober

Morsomt, men med klar samfunnssatirisk brodd om den øvre, kulturelt og økonomisk bemidlede middelklassens rike – og likevel tomme – liv. Vellykkede Ingrid (50) får plutselig nok, ektemann Jan savner sin indre ungdom, og Hanne (34) er klar til å forlate ungdomstida. Det er kunst å overdrive akkurat passe, her utøves den kunsten perfekt.

LES ANMELDELSEN AV NINA LYKKE: Hylende morsomt og smertefullt treffende

 

Pedro Carmona-Alvarez

«Bergens ungdomsteater»

Kolon

Oppfølgeren til boka som fikk P2-lytternes romanpris er årets vakreste ungdomsskildring. Poetisk og klok, om den skjøre og usikre fasen der alt er åpent og på spill og står og faller med vennskapene man inngår, lagt til Bergen på åtti- og nittitallet.

LES ANMELDELSEN AV PEDRO CARMONA-ALVAREZ: Nydelig ungdomstidsskildring

 

Boblere:

Selma Lønning Aarø, «Hennes løgnaktige ytre», Cappelen Damm: Nytt, feministisk blikk på Hamsuns «stalker», Anna Munch.  ANMELDELSE

Tore Renberg, «Du er så lys», Oktober: Skummel thriller om hvor lite vi egentlig vet om hverandre. ANMELDELSE

Mattis Øybø, «Elskere», Oktober: Tankevekkende utforskning av privat versus kollektiv sorg, tap og alenehet. ANMELDELSE

 

Beste sakprosa

Åsne Seierstad

«To søstre»

Kagge

Velkomponert, spennende og grundig utforskning av radikalisering: Hva fikk to tenåringsjenter oppvokst i Norge til å dra som soldatbruder til IS i Syria? En fars desperate kamp etter å få døtrene hjem kombineres med pedagogisk framlagt kunnskap om Syria, i en bok som stiller mange viktige spørsmål både majoritets- og minoritetsmiljø i Norge må ta stilling til.

LES ANMELDELSEN AV ÅSNE SEIERSTAD: Knallsterkt om radikalisering

LES OGSÅ: Åsne Seierstad. Den fryktløse.

 

Rebecca Solnit, oversatt av Anne Arneberg

«Menn forklarer ting for meg»

Pelikanen

Nådeløst skarpe essays om menns makt- og voldsovergrep mot kvinner. Tittelessayet om «mansplaining» – menns grenseløst arrogante tro på at de alltid kan forklare kvinner ting, også når kvinnen er eksperten – er legendarisk, resten bare mer opprørende.

 

Bjarne Riiser Gundersen

«Da postmodernismen kom til Norge»

Flamme

Vår nære idéhistorie, skildret med vidd og vilje til konfrontasjon. Rydder opp i en del myter om hvordan sentrale franske teoretikere ble feillest og misforstått i den særnorske utgaven av postmodernismen, og viser både hvorfor dette tankegodset fortsatt er viktig, og hvorfor postmodernismen ikke er noe å være redd for. Fortjent Brage-nominasjon.

 

Boblere:

Asbjørn Jaklin «Brent jord», Gyldendal: Viktig og bevisstgjørende om krigen i Nord-Norge. Sterkt råmateriale, godt formidlet. ANMELDELSE

Dave Goulson (oversatt Halvor Kristiansen) «Mitt liv med humler», Press: Sjarmerende og informativt om humlers liv og betydning. INTERVJU MED GOULSON.

Svetlana Aleksijevitsj (oversatt Alf B. Glad) «De siste vitnene», Kagge: Med denne boka, om sovjetiske barns rystende opplevelser av den andre verdenskrigen, er 2015-nobelprisvinnerens livsverk komplett på norsk. ANMELDELSE.

 

Beste lyrikk

Jon Fosse

«Poesiar. Etter Henrik Wergeland»

Samlaget

Befriende diktsamling hvor naturen først og fremst er et sted hvor man søker etter fred. Boken rommer en hel liten verden som inneholder alt fra menneskelig erfaringer, filosofiske innsikter og ubesvarte spørsmål.

LES ANMELDELSEN: Nasjonalromantisk Fosse

 

Nils Chr. Moe-Repstad

«Wunderkammer (27 kataloger)»

Flamme

Med et gnistrende språk, forunderlige vendinger og enestående kunnskap drives leseren framover, inn i bokens gåtefullt landskap, inn i et mastodontisk forundringskammer, over et menneskeliv, og alt man tar vare på, av minner, kuriositeter, innsikt og trøst. 

LES ANMELDELSEN: Mastodontiske dikt.

 

Ruth Lillegraven

«Sigd»

Tiden

Vakkert og lyrisk, enkelt og likevel komplekst om et liv slik det kan ha artet seg. Lillegraven skriver fram bygda og naturen på en så levende måte at man nærmest lukter gress og løv, kjenner varmen fra sola og hører snøen som legger seg på tunet.

 

Boblere:

Sandra Lillebø: «Alt skal skinne og blø», Oktober: Drar de store spørsmålene ned i hverdagens matrester og skittentøy. Med årets flotteste tittel.

Terje Tørrisplass: «Lomen svarar meg i blanke timar», Samlaget: Nygammel naturlyrikk, intenst nær elementene og kretsløpet, i arven etter Olav H og Tarjei V.

Athena Farrokhzad (oversatt Tine Åmodt): «Hvitverk»: Unik svensk stemme om identitet og livserfaringer i det nye Skandinavia. ANMELDELSE.

 

Beste krim

Stein Sørensen

«4»

Kolon

En annerledes kriminalroman. En suveren balansegang mellom spøk og alvor, med en herlig samling skruppelløse typer (og en uunngåelig femme fatale), som leker katt og mus og aldri kan stole på hverandre. Og en hovedperson som i utgangspunktet er så hverdagslig at det er ekstra lett å identifisere seg med en tilværelse som går opp i limingen. 

ANMELDELSE AV STEIN SØRENSEN: Alle gode ting er fire.

 

Gert Nygårdshaug

«Budbringeren»

Cappelen Damm

12. bok i en serie det alltid er en fornøyelse å vende tilbake til. Nygårdshaugs etterforsker Skarphedin Olsen er som alltid sjarmerende eksentrisk, ordforrådet upåklagelig, replikkene storartede. Grunntrekkene i handlingen skiller seg ikke ut fra krimromaner flest, men utførelsen er utsøkt. Nå også med uidentifiserte flygende objekter. 

LES ANMELDELSEN AV GERT NYGÅRDSHAUG: Mellom himmel og jord. 

 

Torkil Damhaug

«En femte årstid»

Cappelen Damm

En kresen krimforfatter, der persongalleri og omgivelser er nye hver gang. Handlingen her er passelig full av mistenkelige individer, med gode skildringer av menneskelige svakheter på alle nivå. «En femte årstid» er konstant spennende, en lang, god og innsiktsfull roman som stadig tar uventede vendinger.

LES ANMELDELSEN AV TORKIL DAMHAUG: All slags ondskap.

 

Morsomste romaner

Janne S. Drangsholt

«Winter i verdens rikeste land»

Tiden

Jobbtrøbbel og ekteskapstrøbbel og oppussingstrøbbel og oppdragelsestrøbbel, og på toppen av dette skammen over å ha problem i det hele tatt, i verdens rikeste land. Lettlest og lettlikt, og samtidig intelligent. Hatten av!

LES ANMELDELSEN AV JANNE S. DRANGSHOLT: Lur i-landskomikk

 

Kyrre Andreassen

«Og forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges»

Gyldendal

Parforhold og naboskap, integrering og arbeidsliv, alt overbevisende silt gjennom stemmen til en arbeidsufør elektriker med ny jobb som norsklærer for utlendinger, fortalt med skråblikk og ofte ufrivillig humor. Dette er en elektriker man sent glemmer.

LES ANMELDELSEN AV KYRRE ANDREASSEN: Klassebevisst humor

 

Jenny Offill, oversatt av Tiril Broch Aakre

«Avdeling for grublerier»

Gyldendal

Man planlegger et fritt liv som kunstner, og finner seg plutselig som gift mor til en baby med hylende kolikk. Tragedie eller komedie? Begge deler, i denne både lunt morsomme og eksistensielt dyptloddende boka, løst komponert over fragmenter fra alle mulige sjangere.

LES ANMELDELSEN AV JENNY OFFILL: Glitrende grublerier.

 

Beste korttekstsamlinger

Marie Aubert

«Kan jeg bli med deg hjem»

Oktober

Årets beste debutant har skrevet en samling med ni noveller om skam og brudd og kommunikasjonsvansker, om mennesker som fomler seg mot hverandre og prøver å få til et ekte møte. Lystig lesning er det kanskje ikke, men en sarkastisk, lettere galgenhumoristisk holdning i bånn redder novellene fra overdreven tristesse.

LES ANMELDELSEN: Noveller med skarpt sting

 

Frode Grytten

«Menn som ingen treng»

Oktober

Norges novellemester leverer igjen, i en varmt empatisk samling noveller om forskjellige menn av den typen som ikke umiddelbart regnes blant de mest vellykka. «Taperne». Det handler om klasse og kjønn og økonomi, men subtilt, smart, indirekte. Som alltid hos Grytten i poetisk, sitatvennlig prosa.

LES ANMELDELSEN: Grytten i toppform

 

Ebba Witt-Brattström

«Århundradets kärlekskrig»

Nordstedts

Årets svenske snakkis er en frådende sint, men samtidig smart dissekering av et ekteskap som brast. En sørgesang over forskjellen mellom dobbeltarbeidende liv og feministisk lære, en brutal avkledning av kulturmannens skrantende prakt.

LES ANMELDELSEN: Kulturkjendiser i ekteskapskrig

 

Beste oversatte

Lauren Groff

«Skjebne og raseri»

Panta

Han sa, hun sa – i romans form. To unge mennesker inngår ekteskap. I et brudd med skjønnlitteraturens vane, varer det faktisk. Men hvordan, og hvorfor? Han har sin privilegerte forståelse, hennes snur opp/ned på alt han trodde var sant. Barack Obamas favorittbok i fjor (helt sant!) er original og nytenkende, den leker med språk og sjangere, med kjønn og kultur. 

LES INTERVJU: Obamas favorittforfatter
 

Ali Smith, oversatt av Merete Alfsen

«Begge deler»

Oktober

En roman som er mye lettere å lese enn å forklare. Leseren møter en italiensk freskomaler på 1400-tallet og en britisk tenåringsjente i nåtida, og reflekterer over kunst, kjærlighet, tap og hukommelse. En boblende referansefest full av humor, men også alvor. Oppløftende i all sin humanisme, sin insistering på at folk er folk, uansett, og på at kultur kan bygge bru mellom mennesker.

LES ANMELDELSEN: Briljant språklek

 

Hanya Yanagihara, oversatt av John Erik Frydenlund

«Et lite liv»

Gyldendal

Går det an å elske noen frisk? er det viktigste spørsmålet denne 800-siders mursteinen av en roman stiller. Den begynner som en typisk amerikansk oppvekstroman, men blir raskt en utforskning av vold og voldens følger, på kropp og særlig sinn. Rått og vondt, men interessant – en leseopplevelse som sitter i, lenge etter siste side.

LES ANMELDELSEN: Grusomt gripende

Boblere:

Elena Ferrante, oversatt av Kristin Sørsdal, «Dei som flyktar og dei som blir» og «Historia om det tapte barnet», Samlaget: Det er ikke for sent å starte på den oppslukende reisen gjennom to jenters turbulente vennskap i Italia fram mot vår tid. Nå er serien komplett.  ANMELDELSE: Tredje bind
LES OGSÅ: Nobelprisen bør gå til Ferrante

Emily St. John Mandel, oversatt av Kirsti Vogt, «Fordi overlevelse ikke er nok», Font: Fint sammenvevd historie om livet før og etter en stor katastrofe, som gir nytt blikk på ting vi tar på alvor, samtidig som personene lever videre også etter endt lesning. ANMELDELSE

Beste «nye» klassikere

Kressmann Taylor, oversatt av Knut Ofstad

«Adresse ukjent»

Aschehoug

Vennskap, svik og hevn. Denne svært korte, ekstremt konsise og likevel lettleste brevromanen fra 1938 har alt. En amerikansk jøde brevveksler med en tysk forretningsforbindelse, egentlig venn, som har flyttet tilbake til Tyskland, og blir nazifisert. Gjennom brevene ser vi politiske ideologiers konsekvenser på individplan. Sørgelig aktuell er den også.

Carson McCullers, oversatt av Ragnhild Eikli

«Hjertet er en ensom jeger»

Aschehoug

McCullers var 23 år gammel da hun i 1940 debuterte med denne gotiske romanen fra 1930-tallets sørstater i USA. Det handler om rasespenninger og fattigdom, ensomhet og kunstnerambisjoner, oppvekst og alderdom – fortalt gjennom et uforglemmelig persongalleri der en døv mann er navet som holder historiene sammen.

Gunnar Gunnarsson, oversatt av Oskar Vistdal

«Advent»

Samlaget

En kort, vakker islandsk roman fra 1937, oversatt til kledelig gammeldags nynorsk. Benedikt har hver 1. søndag i advent de siste 27 årene dratt til fjells for å lete etter bortkomne sauer. Stormen raser og folk krever sitt, men Benedikt står på. «Advent» kan leses som en fortelling om menneskets kamp mot naturen, men er også en nordisk versjon av lignelsen om Den gode hyrde – passende nå like før jul.

 

Beste kokebøker

Mia Fougner

«Grønn bonanza»

Cappelen Damm

Vi spiser for mye kjøtt, og vi kaster for mye mat. Dumt for oss, enda verre for kloden. Her er gode og gjennomførbare oppskrifter på nydelige retter som har null til felles med ihjelkokt grønnsaksblanding og slapp salat, selv om ingrediensene er å få på super’n. Målet er matglede, men lommeboka tjener også på kokkens smarte valg. Snart januar, bare nevner det ...

Aicha Bouhlou

«Aichas kjøkken: Norsk mat inspirert av mine marokkanske mødre»

Gyldendal

Nord-Afrika møter Nord-Europa. Heldigvis vinner førstnevnte alle krydder- og råvarekampene i denne lekre boka, som har egne kapitler viet både rødbeter og granatepler. Kylling, kjøtt og fisk får også bli med, men sunne og fargesprakende grønnsaker spiller alltid minst like viktige roller. At Aicha har 14.700 følgere på Instagram og ble nominert til Årets matblogger i år er lett å forstå. Nam!

Sverre Sætre

«Frukt og bær»

Press

En bok så lekker at den gir selv den mest ihuga bærskeptikeren lyst på syltetøy. Publikumsfavoritter som jordbær, epler og multer har fått egne kapitler, men det har sannelig tindved, svarthyll og krekling også. Konditormester Sætre byr på mer enn 500 oppskrifter samt et pedagogisk kapittel om grunnteknikker i safting, sylting og hermetisering.
 

Beste rockestjerne-bøker

Bruce Springsteen

«Born To Run»

Simon & Schuster/CappelenDamm

Alt man kunne håpe på i en selvbiografi av både avsløringer og anekdoter, men først og fremst: God og gripende historiefortelling fra rockens Steinbeck. Hederlig oversettelse, men verd å lese på originalspråket, som kommer så tett på Springsteens stemme.

Gisle Selnes

«Den store sangen: Kapitler av en bok om Bob Dylan»

Vidarforlaget

Med svært heldig timing var litteraturprofessor klar med storverk om mannen få hadde trodd skulle vinne årets litteraturpris, men som alle nå hyller. Vektig litteraturvitenskapelig gjennomgang av Dylan som tekstforfatter, med friske perspektiver. En slik bok trengtes på norsk.

Johnny Marr

«Set The Boy Free»

Century

Forfriskende mangel på bitterhet når hovedpersonen i historien om 80-tallets viktigste band, The Smiths, forteller sin versjon. «Defiantly un-ghostwritten», som en britisk kritiker så fint skrev. Med rike skildringer av Manchester-rocken før, under og etter.

Annonse