Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /
Fine anslag i debutroman Skriv en kommentar
Ellen Mari Thelle. Foto: Paal Audestad
Det er lett å la seg imponere av debutanten Ellen Mari Thelle og hennes
murstein av en roman «En del av historien».
Bøker
Turid Larsen
Turid Larsen Journalist i kulturavdelingen
Fem debutanter på Tiden
Da forlaget Tiden åpnet boksesongen i går kunne forlagssjef Richard Aarø vise til fem høstlige debutanter, med kvinnene i flertall.
Ellen Mari Thelle har et fint anslag. Hun åpner romanen med en beskrivelse av hvalen og havet, et motiv som gjentas utover i romanen. Hun legger ikke skjul på at her har hun hentet inspirasjon fra en av de store klassikerne, «Moby Dick».
Hun har brukt en forteller som må sies å ha et mer enn normalt behov for å tøye sannheten til enhver tid. Denne Elise holder til på Andenes, dit hun er dratt for å gjøre ferdig en masteroppgave i historie. Men hun synes det er mer interessant å utgi seg for å være marinbiolog på forskningsoppdrag. Så alle og enhver på øya tror at Elise er marinbiolog. For ikke å bli avslørt driver hun derfor en type dekkmanøver – ved stadig å låne bøker på stedets bibliotek om hvalen.
Familien kommer på julebesøk, mor, søster og kjæreste, og det blir snart klart at det her dreier seg om en komplisert familiehistorie.
Ellen Marie Thelle klarer veldig raskt å etablere spenning og driv i fortellingen. Fortelleren Elises stadige balansegang mellom løgn og sannhet og hennes behov for hemmelighetsfulle manøvre skaper et spenningsfylt rom i fortellingen. Thelle trekker også inn fortid og dagdrømmer og hun assosierer til historiske hendelser. En tilsynelatende uendelig historie brytes opp og blir tidvis en variert og mangefasettert fortelling om å komme til større klarhet i eget liv og i egne følelser. Men all velvilje kan likevel ikke dekke over det faktum at denne romanen har for mange kapitler. Uansett skriveferdighet og elegante og noen ganger svært originale innslag blir det til tider noe seigt og langdrygt over romanen. Karakterene, og det gjelder ikke minst den upålitelige fortelleren Elise, har ikke dybde nok til å bære en så monumental roman som det her er lagt opp til.
6
