Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Ville stanse krigsbok 5 kommentarer

Toralv Fanebust (bildet) ble i 1947 dømt for injurier mot riksadvokat Sven Arntzen. Nå møter sønnesønnen sterk kritikk for å ha gitt ham rett. Foto: Fra boka

Boka «Krigshistorien TM. Toralv Fanebust og sannheten» møter sterke reaksjoner fra riksadvokat Sven Arntzens barnebarn. Hun hevder den kan være ulovlig.

I 1947 ble Toralv Fanebust, redaktøren for bladet «§ 100», dømt til ni måneders fengsel for injurier mot tidligere riksadvokat Sven Arntzen, som var påtalemaktens hovedansvarlige for landssvikoppgjøret og hadde utarbeidet den såkalte Landssvikanordningen i 1944.

I den enstemmige dommen fra Eidsivating lagmannsrett het det:

«... tiltaltes handling må betegnes som ondartet, idet den kan oppfattes som et forsøk på å komme rettsoppgjøret til livs... Angrepet på forhenværende riksadvokat Arntzen ville, om det ikke ble fastslått at det var grunnløst, gjøre alvorlig skade og gi næring til den bevegelse som søker å spre mistillid til rettsoppgjøret.»

I boka «Krigshistorien TM. Toralv Fanebust og sannheten» gjentar Frode Fanebust sin farfars kritikk, og finner at Arntzen under krigen utviste «grov uaktsomhet» ved å sende et brev til lensmannen på Nordstrand angående en motstandsmann. Det skal ha ført til opprullingen av Hjemmefrontens militære etterretningsorganisasjon XU, slik at 29 mennesker ble fengslet, hvorav fire ble henrettet og én ble drept under pågripelsen.

Kraftig reaksjon

Påstandene har fått Sven Arntzens barnebarn Wenche Elizabeth Arntzen til å reagere kraftig.

Overfor Dagsavisen bekrefter Arntzen, som er tingrettsdommer i Oslo, at hun kontaktet forlaget Pax i et forsøk på å stoppe boka. Da var den allerede på vei til bokhandlerne, men Arntzen mener fortsatt at ett kapittel innebærer en «omkamp» om dommen mot Fanebust og påstandene om at hennes bestefar var en angiver.

I en e-post til Dagsavisen sier hun at det er forbudt å videreformidle ærekrenkende beskyldninger, om man ikke kan føre sannhetsbevis for dem.

– Gjennom dommen i 1947 ble det konstatert at Toralv Fanebusts uttalelser om Sven Arntzen var straffbare. Jeg kan ikke se at forfatteren har nye bevis. Det er tvert imot kommet fram at beskyldningene om angiveri bygget på forfalskede dokumenter og uriktige vitneforklaringer, skriver hun.

– Og det gjør i dine øyne Fanebusts gjentakelse av anklagene til et lovbrudd?

– Også avdøde personer har et vern mot injurier, i hvert fall så lenge barn og barnebarn lever. Det er dessuten straffeskjerpende å videreformidle ærekrenkelser mot bedre vitende. Ut over dette vil jeg ikke vurdere hvor grensene for straffbarhet går i denne saken, sier Arntzen.

Istedenfor henviser hun til en konsulentuttalelse på 42 sider som sorenskriver Stein Husby skrev for Pax før utgivelsen. Der heter det: «Det er... i juridisk teori antatt at personer som har spilt en historisk rolle har et meget begrenset vern... Men når det gjelder grove injurier om angiveri for en av de ledende i Hjemmefronten..., kan man ikke ta så lett på det.»

– Virker merkelig

Både forfatteren (se sidesak) og forlegger i Pax Bjørn Smith-Simonsen stiller seg uforstående til kritikken.

– Boka er ærlig og redelig etter min oppfatning – og balansert. Nå er det snart 70 år siden de aktuelle hendelsene. Da må det gå an å snakke om dem, uten at folk går i skyttergravene, sier Smith-Simonsen.

– Hvordan stiller du deg til påstanden om at boka kan være ulovlig?

– Jeg kan ikke finjussen. Men ut ifra et ytringsfrihetsskjønn virker det merkelig at det skulle være forbundet med straffansvar å gjengi disse opplysningene.

– Er du fornøyd med svaret du har fått av forlaget, Arntzen?

– De tok seg tid til å besvare mine e-poster, og har sendt meg boka. Men jeg er ikke fornøyd med forlagets henvisning til ytringsfriheten, da også den har grenser; i dette tilfellet ærekrenkelsesinstituttet. Jeg mener forlaget burde tatt mer hensyn til Husbys grundige tilbakevisning av beskyldningene, sier hun.

Vurderte anmeldelse

Etter det Dagsavisen kjenner til har Wenche Arntzen overfor Pax framholdt at hun har kontaktet Riksadvokaten med tanke på å anmelde forlaget dersom opplaget ikke trekkes tilbake. Arntzen bekrefter at hun ringte Riksadvokatembetet etter at boka var utgitt, «både fordi jeg ville undersøke om Riksadvokaten ville gjøre noe... og fordi jeg selv vurderte å anmelde forlaget,» som hun skriver.

– Har du forståelse for at slektninger av Sven Arntzen reagerer, Smith-Simonsen?

– At det føles ubehagelig skjønner jeg godt. Men hun går veldig langt. I telefonen var hun ganske truende. Hun henviste til at dette var straffbart og at hun ville gå til sak mot forlaget.

At hun skal ha opptrådt truende stiller Wenche Arntzen seg uforstående til.

– Jeg rådet tvert imot Simonsen til å ta kontakt med egen advokat. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg var irritert, særlig etter at Simonsen uttalte at fire konsulenter hadde «kvalitetssikret boka», skriver Arntzen, før hun igjen henviser til Husbys konsulentuttalelse, der det heter at kapittelet om Sven Arntzen «er det rene skjære tøv».