Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Ambisiøs og vesentlig Skriv en kommentar

Jens Bjørneboe hadde i en alder av 39 tatt oppgjør med sitt tidligere liv. Foto: Scanpix

Tore Rem vever sammen levd liv og en omskiftelig tidsånd i første del av den omfattende biografien om Jens Bjørneboe.

Det er et ambisiøst lerret biograf Tore Rem spenner opp i sin biografi om Jens Bjørneboe (1920 – 1976). Den vil ikke bare favne mannen bak en av de aller sterkeste stemmene norsk litteratur har sett, men også selve tidsånden som til enhver tid formet og ansporet dandyen, maleren, dikteren, opprøreren, anarkisten og provokatøren Bjørneboe. Videre lar litteraturprofessoren Rem analysen gå som en rød tråd opp gjennom livsløpet.

Han forskutterer forfatteren og dikteren gjennom å trekke paralleller mellom hendelser i barne- og ungdomstida, og det som senere tyter fram som bilder og skildringer i bøkene. Ett eksempel er hvordan han som 17-åring i Flekkefjord begår seksuelle overgrep mot kameratens mindreårige kjæreste. Både voldtekten og det påfølgende rettsmøtet blir senere litterært behandlet i henholdsvis «Jonas» og «Frihetens øyeblikk», hvorav sistnevnte faller utenfor denne første delen av biografiens tidsramme. Slik gjør Rem Bjørneboes egen selvransakende notering etter «Under en hårdere himmel» – det å «erindre framover» – om til et virkemiddel i måten han knytter mannens liv til den senere dikteriske og intellektuelt betonte gjerningen.

Opprører

Mye har vært skrevet og sagt om Jens Bjørneboe, med Fredrik Wandrups «Mannen, myten og kunsten» som det mest fullendte verket før Rem nå utgir «Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe». Rem har hatt ytterligere kildetilfang i form av brev, sakspapirer, samtalepartnere og annet, og går mye lenger inn i materien enn noen av Bjørneboes tidligere biografer har gjort. Som en ytterligere forutsetning ligger også Bjørneboes egne ufullendte selvbiografi, riktignok med det naturlige forbeholdet som dikteren og selviscenesetteren Bjørneboe innbyr til. I en kronologisk fortelling danner så Rem et fletteverk av en mann, en annerledes personlighet og på alle vis opprører som opp gjennom hele oppveksten og de første unge årene kjemper mot de kreftene i barndommen som skal prege ham så sterkt. Det er ingen god barndom, snarere preget av en dysfunksjonell familie som danner borgerskapets midte i Kristiansand, med faren konsulen og «Sørlandets vakre Maja» som en ukontrollerbar mor.

Det er sterke historier om fri oppdragelse, alkoholflyt allerede som 10-åring og hvordan familiens indre splittelse tidlig bidro til angst og depresjon, til erkjennelsen av det vergeløse barnet som utgjør nøkkelscener i forfatterskapet.

Rem er en selvsentrert og detaljopptatt, men ikke uforbeholden, biograf som benytter sin egen lesning som utgangspunkt for likheter og ulikheter mellom fiksjon og liv. Best lykkes han i å bygge opp en forståelse av motsetningene i Bjørneboes natur. Hensynsløsheten og usikkerheten, men også paradokset i hans kulturkonservatisme sett i lys av hatet mot det autoritære og overformyndereiet, som igjen er sentral for hans antroposofiske livssyn. Det siste blir et viktig bidrag, og minner oss om hvorfor Bjørneboe fortsatt føles som en levende forfatter i en tid da autoritetene har mistet mye av sin makt.

Rems beskrivelser og antakelser rundt Bjørneboes dragning mot ondskapen, hans åndelige stillingtaken og møtet med Lisel Funck under krigen, utgjør så en interessant utforskning av dreiningen i den norske velferdsstaten. Også sett i lys av den antroposofiske begrepsteorien.

Utførlige refleksjoner

Tore Rem skriver med kunnskap og list. Han unngår ikke sensasjonene, men profitterer heller ikke på dem. Når hans utførlige refleksjoner over tid, ånd og personlighet blir drivkraften i biografien, sier det seg selv at «Sin egen herre» blir omstendelig og ergo ikke for alle. Dette gjør biografien som helhet desto mer gjennomtenkt og vesentlig, men enkelte detaljer skjemmes av hastverk. Ikke minst i notedelen bør et navn som Ebba Haslund staves riktig.

I en alder av 39 år hadde Jens Bjørneboe utgitt fire romaner, tatt oppgjøret med sitt tidligere liv og nådd det stadium i livet hvor han ble det som Rem har valgt til bokens tittel. Den Bjørneboe vi kjenner best, han som ga offentlig liv til mytene og det anarkistiske bildet, gjenstår til bind 2. «Sin egen herre» er et imponerende anslag til denne fortsettelsen.