Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Unge skriver om eldre Skriv en kommentar

Kjersti Annesdatter Skomvold har skrevet «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», om den godt voksne enka Mathea. Både forfatteren og romanpersonen er redde for å dø. Foto: Arne Ove Bergo

I hver sin debutroman har Kjersti Annesdatter Skomsvold (29) og Bergljot K. Nordal (32) valgt en gammel dame som hovedperson. De gamle er tross alt eldst.

– Jeg syns det er så forferdelig at vi skal dø! Egentlig tenkte jeg at det kom til å hjelpe å skrive om det, men det har det dessverre ikke gjort. Og når jeg føler det sånn, hvordan er det da for den som er gammel og enda nærmere døden? sier Kjersti Annesdatter Skomsvold (29).

10. august kommer debutboka hennes, «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg».

Den handler om Mathea, en gammel dame som bor i en blokk på Haugerud i Oslo, alene og svært ensom etter at mannen hennes, Epsilon, døde.

– Mathea har alltid vært mye alene, men nå som mannen er borte, er det ingen som ser henne, og Mathea bekymrer seg for å dø før hun i det hele tatt har levd, hun som i egne øyne er både smart, pen, og morsom, sier Skomsvold.

Gamle klisjéer

Også Bergljot K. Nordal (32) skriver om en gammel dame i sin debutroman, «Magda», som kommer i september. Og også her starter det med at hovedpersonens ektemann Bodvar dør, slik at 80 år gamle Magda tvinges til å se livet sitt med nye øyne.

– Magda er ingen klok gammel dame. Det syns jeg er en klisjé, dette at eldre mennesker liksom er så kloke. Men det er ikke til å komme utenom at de har rukket å oppleve en hel del mer enn et ungt menneske har. Bare det at de har levd gjennom alle endringene samfunnet har gått gjennom i etterkrigstida, gjør eldre mennesker interessante. Oftest mye mer interessante enn folk i tjue- og trettiåra, sier Nordal.

Selvopptatt samtidslitteratur

Da hun skulle skrive debutromanen sin, var det viktig å unngå å havne i en annen klisjefelle:

– Jeg har lest en hel del norsk samtidslitteratur, og mye av det som skrives handler bare om forfatteren selv, ofte om hans eller hennes barndom og oppvekst. Det gjelder både debutanter og etablerte forfattere som Lars Saabye Christensen og Dag Solstad. Jeg ville unngå å henge meg sånn opp i meg selv. Om damer på min alder sine små og store kriser har jeg jo lest side opp og ned allerede. Det er vanskeligere å få øye på de eldre i litteraturen. Noe som er rart, i grunnen, siden så mange av de ivrigste bokleserne er kvinner på femti pluss. Man skulle tro de var møkkleie av å lese om selvopptatte tjue-og-noe-åringer for lengst, sier Bergljot K. Nordal.

Ligner tross alder

Både hun og Kjersti Annesdatter Skomvold får høre at hovedpersonen deres ligner på dem, aldersforskjellen til tross:

– Mathea deler jo mange av tankene jeg selv har gjort meg, særlig om døden. Sånn sett er det egentlig ikke noe hovedpoeng at hun er gammel. Og nå lever hun uansett mest sitt eget liv. Det er mye ved Mathea som gjør meg skikkelig frustrert over hvor tafatt hun har vært. Samtidig har hun et slags meningsløst pågangsmot i en del situasjoner, og det er både fint og litt trist. Hun er en dame som ikke først og fremst er tro mot alderen sin, men mot seg selv og sin egen personlighet, sier Skomvold.