Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

En «typisk kvinnelig» forfatter Skriv en kommentar

Hanne Ørstavik er det mest kjente eksemplet på det litteraturkritiker Cathrine Krøger i Dagbladet kaller en «typisk kvinnelig» forfatter. Bildet er fra da hun mottok den prestisjetunge Aschehougprisen i 2007. Foto: Scanpix

– Det er ikke litteraturkritikere som konstruerer forskjellen på kvinnelig og mannlig litteratur. Hanne Ørstaviks bøker er faktisk typisk kvinnelige, sier litteraturkritiker Cathrine Krøger.

– Klart det fins bøker som man umiddelbart ser at er skrevet av en kvinne! Når jeg åpner boka, og det på første side for eksempel står noe sånt som «jeg ligger i fosterstilling. Jeg tegner en sirkel rundt min egen kropp», vet jeg at det står en kvinne bak. Ingen menn skriver sånn, med mindre det er ironi eller parodi, sier Cathrine Krøger.

Hun er litteraturkritiker med lang erfaring fra Dagbladet, og syns sosiolog Unn Conradi Andersen tar feil når hun i gårsdagens Dagsavisen sier at «tar man bort navnet fra bokomslaget, ville det være vanskelig, enn si umulig, å avgjøre om en norsk samtidsromane er skrevet av en mann eller en kvinne».

– Det fins et mannlig motstykke til denne typisk kvinnelige sjangeren, nemlig det jeg kaller selvmordslitteratur. Den er også nær og intim og ikke-universell, men uten følelsene som gjennomsyrer den kvinnelige. Når menn skriver om følelser, blir det oftere sentimentalt. En typisk kvinnelig forfatter, som Hanne Ørstavik, skriver derimot med en kroppslig nærhet som jeg får fullstendig fnatt av. Kanskje er det derfor jeg, og mange andre kvinnelige lesere, ikke orker å lese henne. Jeg skammer meg, sier Krøger.

– Hva er problemet?

I Unn Conradi Andersens bok om kvinnelige forfatterskap og mediene, er nettopp Hanne Ørstavik en av forfatterne som blir intervjuet. «Hva om jeg het Hans Ørstavik?» spør Ørstavik der, mens Conradi Andersen konkluderer med at kritikerne da «sannsynligvis ville lest henne med et annet repertoar av ord, en annen fortolkningsramme og en annen kulturell forforståelse. Kanskje ville bøker som Tiden det tar eller Uke 43 da sortert under mannlig ordknapphet, eller som universelle romaner med samfunnsrelevante temaer. I stedet får det sakte men sikkert feste seg et inntrykk av Ørstaviks bøker som noe inderlig og spesifikt kvinnelig».

– Unn Conradi Andersen gjør anmelderne litt for dumme. Noen kategorier må vi anmeldere få ha, uten at man alltid skal måtte stå slalåm mellom politisk ukorrekte fraser. Denne redselen for betente ord er så tøysete! Dessuten forstår jeg egentlig ikke hva hun vil, heller. Hanne Ørstavik er jo en hyllet og feiret forfatter. Det er Conradi Andersen selv som har fordommer hvis hun mener det er så galt, faktisk mindreverdig, å bli kalt «kvinnelig», sier Cathrine Krøger.

Universelle kvinner også

Redaktør Audun Vinger i litteraturtidsskriftet Vinduet har problemer med å akseptere Unn Conradi Andersens påstand om at det ville være umulig å avsløre forfatterens kjønn om man bare leste boka, ikke navnet på omslaget:

– Jeg tror man bare må akseptere at det er noe der, at det kvinner og menn faktisk uttrykker seg annerledes. Ellers er det for eksempel vanskelig å forklare at jeg selv gjennomgående foretrekker kvinnelige artister framfor mannlige. Men at man automatisk lar seg farge av kjønnet på den som kommer med en ytring, betyr ikke at man automatisk nedvurderer den ene framfor den andre, sier han.

Ifølge Unn Conradi Andersen, blir bøkene menn skriver oftere kalt «universelle», mens bøker av kvinner oftere kalles «private».

Leder i Kritikerlaget og Årets litteraturkritiker i 2007, Anne Schäffer, har merket seg samme tendens. Hun har imidlertid ingen problemer med å finne såkalt universelle bøker også skrevet av kvinner.

– Jeg synes for eksempel at Annie Proulx er universell når hun skriver om allmenngyldige tema som svik og kjærlighet på en røff, tøff, bevegende måte. Det er altså ikke knyttet opp til kjønn, sier hun.

– Om en bok oppfattes som kvinnelig eller ikke, er det leseren som avgjør. Klart kritikeren ofte leser med kjønnsbestemte briller på. Derfor er det viktig med bøker som Unn Conradi Andersens, som hjelper oss å være bevisste på hvilke briller vi har på. Det er viktig å tenke kjønn når man anmelder, slik at man unngår den ubevisste kjønnskategorifella.