Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

– Norsk sakprosa er for dårlig

Fagforfatterforbundet vil tredoble statens innkjøp av sakprosa til bibliotekene. Utvalgsmedlem Aslaug Nyrnes er uenig. – Kvaliteten holder ikke, mener hun.

– Det er mulig at staten bør kjøpe inn flere enn femti sakprosatitler i året. Kanskje rundt 75 bøker. Men å kjøpe inn hele 150 titler årlig, er ingen god ide. Til det er kvaliteten på en god del av utgivelsene rett og slett for dårlig, sier Aslaug Nyrnes.

Hun er professor i retorikk og akademisk skriving ved Høgskolen i Bergen, og sitter som ett av fire medlemmer i Norsk kulturråds vurderingsutvalg for sakprosa.

Siden innkjøpsordningen for sakprosa ble innført i 2005, har hun og resten av utvalget lest til sammen 620 nye norske sakprosabøker, og fått rykte på seg for å være et strengt utvalg som vokter statens enda strengere kriterier for innkjøp.

Privat og dårlig

Selv legger Nyrnes imidlertid vekt på kriterier for utvalg som Norsk kulturråd har lagt til grunn. Disse slår fast at utvalget skal vurdere språklig og litterær framstilling og hvordan bøkene formidler innholdet, og at kvalitet alltid skal være overordnet.

– Flere av bøkene vi får til vurdering virker rett og slett uferdige. Mange er altfor private, ofte dårlig redigerte og gjennomarbeidet. Man har bare samlet inn masse stoff, ikke sortert bort noe. Resultatet blir uinteressant for vanlige lesere, sier hun.

– Mer fag!

Uttalelsene kom på seminaret «Hva er god sakprosapolitikk?», som ble arrangert av Universitetsforlaget, med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) sin generalsekretær Trond Andreassen som ordstyrer.

Bakgrunnen var professor i sakprosa og forfatter av boka «Hva er sakprosa», Jonas Tønnessons, forslag om at staten bør kjøpe inn 150 sakprosabøker årlig. Han syns innkjøpsutvalget opererer med for strenge kriterier:

– De legger for stor vekt på det litterære i forhold til det faglige. Ikke at jeg ønsker meg flere knusktørre fagbøker for de få, så klart, men jeg tror nok det fins flere lesere som er interesserte i «sære» emner enn det utvalget legger til grunn. Jeg syns fagligheten burde veie tyngre enn de gjør i dag. Nå virker det som man ser aller mest på litterære kvalitetene, sier han.

Skole positivt

Utvalgsmedlem Aslaug Nyrnes er imidlertid mer positiv til andre måter å styrke sakprosaen på. Hun foreslår at det opprettes flere forfatterstipend som vil gi forfatterne råd til å ta den tiden det trenger å jobbe seg ordentlig gjennom stoffet de skriver om. Dessuten ønsker hun større fokus på gode rådgivere og bedre skolering av forfatterne:

– Jeg har veldig tro på den nye sakprosaskolen Aschehoug har opprettet. Den viser at det å skrive en god sakprosatekst kan læres. Det handler ikke bare om å finne et bra tema – framstillingen er også viktig, sier hun.