Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Fascinasjonen
over en seriemorder

«Ondskapens hjerte» er dyktig skrevet seriemorderkrim. På tross av visse svakheter i intrigen kan man trygt glede seg til de neste bøkene i serien.

Chelsea Cain debuterte som forfatter i fjor med «Heartsick», og det var en usedvanlig suksessfull debut. Nå er boken oversatt til norsk, med tittelen «Ondskapens hjerte». Dette er den første boken i en serie av tre hvor vi følger etterforsker Archie Sheridan.

To år før denne bokens hendelser var Sheridan med i en spesialgruppe som skulle oppspore en seriemorder kalt Beauty Killer. I ti år ble seriemorderen jaktet på, før hun fanget Sheridan og torturerte ham nesten til døde. Deretter reddet hun livet hans ved å tilkalle hjelp og melde seg selv. Først to år etter denne hendelsen er Sheridan igjen tilbake på jobb, med et ødelagt privatliv, et urovekkende rusmisbruk og en besettelse på Gretchen, kvinnen som ødela ham. Han treffer henne hver søndag i fengselet hvor hun gir ham nye navn på gamle ofre. Nå skal han jakte på en ny seriemorder som voldtar og dreper unge tenåringsjenter.

Susan Ward er en ung journalist med et prangende, rosa hår. Hun får et utstrakt samarbeid med etterforsker Sheridan. Men jo mer tid hun tilbringer med ham, jo mer forstår hun at han aldri ville sluppet henne så nær uten grunn.

For oss som elsker seriemorderlitteratur er det alltid like spennende å få høre lovnader som «Den mest besnærende seriemorderen siden Hannibal Lecter» (sagt av Chuck Palahniuk, forfatter av «Fight Club») og lignende hyllester. Like stor er selvfølgelig nedturen de gangene man møter løftebrudd. Står «Ondskapens hjerte» til forventningene?

Boken er solid håndverk og hever seg litt over den gjengse seriemorderlitteratur. En av de mest fascinerende tingene ved seriemordere må være det å bli presentert for noe som virker menneskelig, men som ikke helt er det.

Et av høydepunktene ved «Ondskapens hjerte» er de glimtene vi får fra Archie Sheridans fangenskap, hans reaksjoner på den grusomme fysiske og psykiske torturen, og offerets voldsomt sterke tilknytning til sin bøddel, også etter fangenskapet. Dessverre føler jeg ikke at Cain helt klarer å overføre min interesse og fascinasjon for Beauty Killer til den nye seriemorderen og mordene rettet mot tenåringsjentene. Det føltes rett og slett som om det var viktigere ting å legge merke til, fortiden overskygget nåtiden.

Selv om hun er debutant er Cain en dreven skribent, og det er tydelig i den sikkerheten man finner i språket hennes. I det hele tatt likte jeg godt «Ondskapens hjerte», og grunnen til at jeg sitter med en uforklarlig liten skuffelse tror jeg er at den er blitt hausset opp så voldsomt. Det som faktisk hever den litt over gjengs litteratur i sjangeren, er at den fokuserer på menneskelige svakheter på en ikke bare helteaktig måte. Etterforskere med et mørke i sjelen er regelen snarere enn unntaket i krim og thrillere, men jeg liker det når de har svakheter man som leser faktisk har vanskelig for å svelge. Det gjør både karakterene og historien mer interessant.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med «Ondskapens hjerte». Jeg velger å overse visse svakheter og gleder meg til de neste bøkene i serien om Archie Sheridan, etterforskeren på kanten av det mørke stupet.

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen.