Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Valgte seg en lektor

Foto: Arne Ove Bergo

– Jeg må ikke bli lektor. Men jeg kan skrive om én. Det er kanskje det eneste alternativet jeg har – å bli forfatter, og ikke en lektor som ligner en av figurene til Dag Solstad!

Nei da, debutant Agnes Ravatn (24) studerer nordisk i Bergen og har ikke noe spesielt imot lektorer, men en av dem dukket opp i Ravatns fantasi mens hun satt på lesesalen, og han endte opp som hovedfiguren lektor Georg Ulvestad, i debutromanen «Veke 53».

Ravatn fra Ølen er en av fire debutanter på Det Norske Samlagets høstliste, og i går kunne hun lese fra sin ferske roman og forsiktigvis kalle seg forfatter.

– Underlig å velge seg en middelaldrende lektor når man selv er purung student?

– Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke ville skrive en av disse oppvekstromanene med biografiske trekk fra egen barndom og ungdom. Jeg fant det lite fruktbart og lite utfordrende. Nei, det måtte bli noe annet. Jeg hadde tidligere skrevet en kort fortelling om en lektor, som jeg skjønte at jeg kunne utvikle videre til en roman.

Alene

Agnes Ravatn er for tiden i gang med å skaffe seg en mastergrad i nordisk, har tidligere studert musikk, og gått et år på Skrivekunstakademiet i Hordaland.

– Året på Skrivekunstakademiet var veldig viktig og klargjørende for meg, sier Ravatn, som forteller at hun vokste opp i en familie der litteratur ikke var noe tema.

– Jeg kjente ingen som var interessert i litteratur under hele oppveksten min. Det var noe jeg hadde helt for meg selv. Men det betydde også at jeg måtte finne fram til litteraturen uten veiledning. Derfor ble det hele litt tilfeldig. Som mange andre ble jeg en periode veldig opptatt av Jens Bjørneboe. Men så oppdaget jeg Kjell Askildsens noveller, deretter Dag Solstad og dessuten Ragnar Hovland. Disse tre forfatterne betydde veldig mye, og har fortsatt å være viktige for meg, sier Ravatn.

Humor

Georg Ulvestad i romanen «Veke 53» er ikke bare middelaldrende, han er også skilt, og dessuten misfornøyd med de fleste valgene han har tatt i livet sitt. Det er fjorten dager til jul, ekskona skal dra til Syden med barna og den beste vennen hans er syk.

– Høres trist ut dette her?

– Jo, det gjør kanskje det, men jeg har forsøkt å skrive det med en humoristisk vri, sier Agnes Ravatn, som var forundret over hvor lett boka fløt fram når hun først var i gang. Boka handler ellers mye om kommunikasjon, eller rettere sagt mangel på kommunikasjon.

– Det forundrer meg ofte hvor meningsløse relasjonene kan være selv mellom mennesker som står hverandre nær. Mellom ektefeller, mellom foreldre og barn er kommunikasjonen ofte tilsmusset av floskelbruk. Alt går på en slags automatikk, vi søker ikke ekthet.

" Kalvø og Fosse på Samlaget: Se side 38-39