Kultur

Ambisiøs krimdebut

Journalist Ingar Johnsrud (40) er en krimdebutant med ambisjoner.

Dagsavisen anmelder

KRIM

Ingar Johnsrud

«Wienerbrorskapet»

Aschehoug

I «Wienerbrorskapet» slår han på stortromma med en 400 siders fortelling som inneholder det meste i spennet fra religiøs fanatisme og raseteorier til blodige massakrer og arrogante politifolk.

Forfatteren kommer fra det med æren i behold. Med overbevisende letthet turnerer han en kompleks historie med tråder fra annen verdenskrig, til dagens Afghanistan og til en stressende politihverdag i Oslo. Beretningen drives fram med raske sceneskift i korte, men likevel fyldige kapitler.

Politietterforsker Fredrik Beier er den sentrale karakteren. Han er ingen spesielt original politifigur, men har likheter og trekk med den ikke ukjente Harry Hole. Med andre ord, en tøff og litt frustrert type som uavlatelig havner i opphetede situasjoner. En actionhelt som stadig må lappes igjen etter ublide møter med hevngjerrige, onde motstandere. Og Ingar Johnsrud har i sannhet plukket på øverste hylle når det gjelder å hente fram forbrytere med skjønnhetsfeil.

Romanen åpner med en brutal scene fra Afghanistan. For så å flytte seg til roligere farvann i Oslo, der nestlederen i Kristelig Folkeparti etterlyser sin forsvunne datter og hennes lille sønn. De tilhører begge en lukket religiøs sekt som holder til på en gård utenfor Oslo sentrum. Saken havner hos Fredrik Beier og hans kollega Andreas Figueras. De får snart selskap av en vakker og smart kollega fra PST, Kafa Iqbal.

Historien tetter seg til når det meldes om flere bestialske drap på sektmedlemmene. De blir funnet drept på gården Solro, men det blir også klart at flere av dem har klart å flykte og gjemme seg, blant annet to av sektens pastorer. På gården blir det snart funnet et hemmelig rom, som tydelig har vært brukt som laboratorium.

Johnsrud trekker snart inn en beretning om noen unge vitenskapsmenn som i 1943 arbeidet med raseteorier i Wien, ledet av en karismatisk og begavet mann med store ambisjoner. Disse mennene og to kvinner dannet et hemmelig selskap som kalte seg «Wiener­brorskapet».

Det som i utgangspunktet var en liten forsvinningssak utvikler seg raskt til noe langt større, med internasjonale og historiske forgreininger. Ingar Johnsrud holder fast i tømmene, og styrer fortellingen i flere retninger, med overraskende og ubehagelige avsløringer. Romanen har en rekke blodige actionscener. Kanskje i overkant mye blod og gørr. Disse scenene veksler med korte fokus på politietterforskernes privatliv, uten at disse partiene blir unødvendig ordrike.

Som debutarbeid imponerer denne romanen med en kompleks historie som bringes i havn i tråd med krimsjangerens strenge regelverk.

På den negative siden kan det hevdes at romanen mangler atmosfære, og at karakterene blir i overkant klisjeaktige.

Men som hardtslående actionforteller viser Ingar Johnsrud at han er forbi lærestadiet.