Bøkene som formet Norge

Hvilke sakprosabøker har formet Norge? Det skal Hans Olav Brenner gi oss svar på, i en egen programserie på P2 i sommer. Første program går på lufta lørdag 24. juni.

– Jeg har snakket mye om skjønnlitteratur på TV. Av en eller annen mystisk årsak har det vært mindre fokus på sakprosa. Så dette er en fin anledning til å bøte på det, sier Brenner.

Programserien har fått tittelen "Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa". Serien er et samarbeid mellom NRK P2 og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). I løpet av ti program skal programleder Hans Olav Brenner ta for seg til sammen 250 bøker. Hvert program er viet ulike kategorier, slik som krigshistorie, reiseskildringer, mat og drikke og biografier og selvbiografier. P2 og NFF har satt sammen et panel for hver kategori. Blant andre vil Guri Hjeltnes, Maria Amelie, Sindre Hovdenakk og Fredrik Wandrup snakke om bøkene med Brenner.

Skjulte skatter

– Hva overrasket deg mest med prosjektet?

– Hvor uvitende jeg har vært. Jeg ble overrasket over hvor mange betydningsfulle titler jeg ikke hadde noen anelse om. Tor Åge Bringsværds bøker om norrøn gudelære, for eksempel. «Hvorfor har jeg ikke lest den før?» var en følelse jeg ofte fikk i løpet av dette programmet. Vi pendler mellom de store mastodontene som vi har hørt om og en del skjulte skatter.

– Så lytterne kommer til å løpe til antikvariatet etter å ha hørt programmet?

– Ja, det tror jeg.

Kunstnerbiografi

Etter å ha jobbet med programmet, sitter han igjen med flere favoritter.

– Rolf Stenersens bok om Edvard Munch er en genierklæring av en kunstnerbiografi. Det er en bok som er godt løst.

En annen favoritt er Trygve Brattelis bok ”Fange i natt og tåke” som handler om årene Bratteli satt i krigsfangenskap under andre verdenskrig.

– Jeg kjente godt til boka fra før, men visste ikke så mye om hvordan boka ble til. Den historien er det ekstremt fascinerende å rulle opp. Bratteli skrev ikke historien med tanke på at det skulle bli bok av det. Den var noe han skrev ned for seg selv, for at han ikke skulle bli en evig krigsfangeveteran. Så boka hadde et psykologisk pragmatisk utgangspunkt – Bratteli viste en innsikt i psykologi og samtidig en rasjonell livsinnstilling, sier Brenner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den rutete kokeboken

Programmet har et ambisiøst mål, nemlig å ta for seg sakprosabøkene som forandret Norge. Brenner trekker særlig fram Ingrid Espelid Hovig og klassikeren Den rutete kokeboken.

– Det er ingen tvil om at Ingrid Espelid Hovig har formet vårt syn på mat og ernæring. Den rutete kokeboken har formet Norge og den norske tenkemåten.

Programlederen synes for øvrig det er interessant å se hvordan kokebøkenes estetikk har endret seg i årenes løp.

– I de første kokebøkene er forfatteren veldig lite fremtredende. Dette er helt annerledes i dag, slår han fast.

For Brenner har det vært morsomt å fokusere på kun sakprosa gjennom en hel programserie.

– Fra et litteraturformidlingsperspektiv har dette vært et helt perfekt prosjekt, med kjempefine, superkompetente gjester i studio på rekke og rad. NFF har brukt mye ressurser på dette konseptet, som har vært veldig gøy å jobbe med.

Bokprogram fra Svalbard

Fra høsten blir også Brenner å se i to nye bokprogram, som spilles inn på Svalbard.

– Dette er et samarbeid med svenske Babel, og vil bli sendt på TV både i Norge og Sverige, sier Brenner.

– Vi sender fra verdens nordligste litteraturfestival og har med flere store internasjonale forfatternavn, i samarbeid med lokale krefter, som biblioteket og lokale kunstnere. Så det blir spennende, sier programlederen.