- Bokbransjen må komme mer på banen

- Det viktig å ta innover seg de faktiske tallene. Det er dobbelt så høyt tall for nedlasting av e-bøker som for salg. Innen norsk skjønnlitteratur er lån av e-bøker hele seks ganger så høyt, sier administrerende direktør i EBOK.NO, Elizabeth Sellevold til Dagsavisen.

Det er i forbindelse med utarbeidingen av en Nasjonal bibliotekstrategi at kulturminister Thorhild Widvey (H) har bestilt en utredning om e-bøker og utlån i folkebibliotekene. Før sommeren skal rapporten som blant annet tar for seg konsekvensene for bokbransjen foreligge.

Foreslår karantenetid

Det er flere som har ytret sin bekymring rundt at e-bokutlånet ved bibliotekene utkonkurrerer kjøp av e-bøker her til lands. Blant dem er administrerende direktør for EBOK.NO, en netthandel som selger e-bøker og nedlastbare lydbøker, Elizabeth Sellevold. Hun frykter bibliotekenes e-boktilbud kan strupe det kommersielle e-bokmarkedet, blant annet fordi bokhandlerne må forholde seg til fastpris første året en bok er utgitt.

- Det er viktig å finne en balanse som gjør at gratistilbudet ikke utkonkurrerer et nytt e-bokmarked. Per i dag er det vanskelig å tilby en tilsvarende strømmetjeneste med nye bøker. Kanskje bibliotekene kunne hatt en karantenetid før de kunne tilby nyere bøker, eller innrette fastprisen slik at vi kan tilby nye bøker i abonnement, foreslår hun.

I 2012 startet et prøveprosjekt med utlån av e-bøker i folkebibliotekene, og rett før jul vedtok Norsk kulturråd å innlemme e-bøkene i bibliotekenes innkjøpsordninger som en permanent ordning.

- Det er ikke bare å overføre en ordning som har fungert for papir til et digitalt marked. Balansen mellom lån og kjøp av e-bøker er forrykket, sier Sellevold.

- Markedet må virke

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Borgundvaag, mener e-bokutlån ved bibliotekene bør ses på som en flott mulighet for bokbransjen.

- I bokavtalen åpner bransjen for digitale bokstrømmetjenester og for bortfall av fastpris på e-boken når papirutgaven utgis i pocketform. Bibliotekene er nødt til å følge med i tida, og vi har allerede en eksemplarmodell som betyr at biblioteket må forholde seg til et visst antall lisenser som de kan låne ut, sier han. Borgundvaag forteller at det ikke er aktuelt for regjeringen å regulere folkebibliotekenes e-bokutlån.

- Her må markedet få virke, og det er viktig at bransjen kommer på banen. I dag selger forlagene bøker til folkebibliotekene etter anbefalte retningslinjer fra Forleggerforeningen. At disse er av en sånn karakter at våre største bibliotek ikke vil kjøpe bøkene, er et tankekors, sier Borgundvaag.

Forhåpninger til Storytel

Ifølge statistikk fra bibliotekene som har hatt prøveordning med e-bokutlån er 13 av de 20 mest populære e-bøkene fra januar til juni 2014, krimbøker. På topp troner forfatterne Jørn Lier Horst og Jo Nesbø, begge er forfattere som ikke er tilgjengelige på den ferske e-bokstrømmetjenesten Storytel som blant annet eies av Cappelen Damm.

Etter at tjenesten ble lansert som et «bøkenes svar på Spotify» på sensommeren, har 5.000 brukere kjøpt et abonnement. Målet er å ende på nærmere 100.000 abonnenter, forteller direktør Håkon Havik.

Han er imidlertid klar på at han ikke nødvendigvis ønsker at bibliotekenes utlån skal begrenses, selv om det kan påvirke den kommersielle bransjen.

- Det kan godt tenkes at det hadde gjort det lettere for Storytel, men på en annen side er det legitimt at det skal være et digitalt utlån i Norge. Det viktigste er at bransjen kommer til enighet på en måte som sikrer lesere, biblioteker, forfattere og forlag, sier Havik.

Statssekretær Borgundvaag forteller at han er veldig begeistret for Storytels bokstrømmetjeneste, og venter på den neste.

- Jeg bruker Storytel, og det er ikke vanskelig. Men e-bokkjøp på mobilen er ikke særlig brukervennlig, mener han.

Samme diskusjon

Mariann Schjeide, leder for Norsk bibliotekforening, minner om at tallet på lån av e-bøker stagnerte etter en stor hype i USA.

- Det er ingen grunn til å tro at det ikke skal skje hos oss. Jeg tror vi skal vokte oss for å konstruere fiendebilder av hverandre. Jeg har vanskelig for å se at vi kan være en konkurrent. Vi har undersøkelser som viser at de fleste som låner e-bøker er eldre enn dem som kjøper. Vi treffer forskjellige brukergrupper, sier hun.

Schjeide forteller at den samme diskusjonen oppsto da bibliotekene begynte å låne ut videokassetter og lydbøker.

- Så lurer jeg også på: Hva er alternativet? Tenker man virkelig at bibliotekene skal slutte med dette? E-bokutlånet står for under én prosent av utlånet vårt. Vi har fått en generasjon som kjøper engelske e-bøker på Amazon, og det er viktig for oss at vi klarer å holde på den norske skjønnlitteraturen i norsk språkdrakt, sier hun.