– Bibliotekene blir glemt

– Hver gang det kommer en ny stortingsmelding så bruker det å stå de vanlige fyndordene om at biblioteket er skolens hjerte. Men denne gangen står det faktisk ingenting. Bibliotekarene kan være verdensmestre i informasjonssøk uten at de vil finne noe om bibliotek i denne stortingsmeldingen.

Det sier Lars Egeland. Han er nestleder i Norsk Bibliotekforening og direktør for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Savner konkrete krav

– Fra politisk hold har forventningene til bibliotekene vært vage. Biblioteker er noe som er kjekt å ha, men som man ikke helt vet hva betyr for studiekvaliteten. Jeg har akkurat gått gjennom studiebarometeret for HioA. Det viser at læringsstøtte ved bibliotekene er det studentene vurderer høyest. Det finnes også amerikanske undersøkelser som viser en direkte kobling mellom tiden studentene tilbringer på biblioteket og frafall, sier Egeland.

Egeland var den eneste som leverte et rent bibliotekinnspill da stortingsmeldingen ble varslet.

– Bibliotekene må faktisk ha en oppgave og politikerne må vite hva de skal bruke oss til. Vi kan gjerne bidra til å bevisstgjøre hva vi kan levere, sier Egeland.

Han påpeker at mye av dagens undervisning er digitalisert. Det gjør at bibliotekene spiller en viktig rolle.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et sted å møtes

– I en digital tidsalder trenger man et arbeidsfellesskap. Biblioteket er stedet hvor studentene kan møtes og jobbe sammen.

Han trekker særlig frem to områder der bibliotekene spiller en viktig rolle.

– Dette gjelder særlig publisering av digitale læremidler og det å organisere open access. For eksempel gir forskningsdatabasen Cristin tilgang til all forskning som legges ut. Institusjonene betaler for å kjøpe tilgang til ulike databaser. Her kan det utvikle seg store forskjeller mellom de ulike lærestedene. Dette kunne man problematisert, sier Egeland.

Les også: Her på Tøyen skal biblioteket være et trygt og kult sted