Bestselgeres hemmelige liv

– Kathrine! Hun spør om pop-up-bestselgere! Christian Skrede har første dag på jobben på Eldorado bokhandel etter ferien, og drikker kaffe med en kollega når vi ringer. Hvilke bestselgere har Norges største uavhengige bokhandler blitt overrasket over at ble «allemannseie»? Skrede må ut i butikken og oppdatere seg. Dagsavisen henger på, over telefonen. Butikksjefen går fra område til område i butikken: fra det ene store forlaget til det andre, og stopper opp foran den vesle hyllemeteren til Heinesen forlag, foran Tove Janssons «Sommerboken» (2010).

– Denne boken blir en bestselger hos oss hvert år. Så den er kanskje ikke så smal lenger. Men vent litt, denne er morsom.

Skrede må ha forflyttet seg til et annet av de smale forlagene sin lille hylleplass; Vidarforlaget er et imprint på Solum forlag.

– «En sommer med Montaigne» ble en sånn uventet bestselger. Også her. Men den boken jeg har solgt aller mest av, er «Norsk etymologisk ordbok».

Pop-up-bestselgere

Tilsynelatende overraskende, men hemmelig forutsigbare: De smale bestselgernes hemmelige liv forklares av Tronsmo-sjefen som «medieavhengig» og av Eldorado-sjef som «utrydningstruet». «Trærnes hemmelige liv», «Sjarmen med tarmen», «Hel ved» og «Havboka» er blant sakprosabøkene som dykker dypt ned i smale eller, som havet: store, men likevel ikke opplagte interessefelt. I skrivende stund har tre-boka et totalopplag på 18.000 eksemplar. «Sjarmen med tarmen» solgte 50.000 i hardback, og har et pocketopplag på 40.000. Etter ti uker i salg lå Montaigne-boken som nummer fem på den nasjonale bestselgerlisten Boklista. Ved siden av denne Bokhandlerforeningen-utarbeidede topplisten, var boken mest solgt i enkeltbokhandlere som Norli og Tronsmo. Kagge Forlags «Norsk Etymologisk ordbok» kom i 2013, vant Brageprisen i sakprosakategorien, og toppet Boklista i ukesvis. Også på de smalere bestselgerlistene, som Tronsmos, slår særdeles smale titler til: Undergrunnsforlaget Transits Margerite Duras’ «Sommeren 80» og «Å skrive», for eksempel, eller Flamme Forlags «Da postmodernismen kom til Norge».

– Det er veldig gøy når det skjer. Men vi er mest opptatt av bredde. Det viktige for oss er å ha alle bøkene inne, sier Skrede, som «elsker å være enig i analyser», men som ikke er enig i Dagsavisens tese om at det stadig dukker opp uforutsette bestselgere i Norge.

– Det som er bekymrende er at det blir mer og mer forutsigbart. Det er færre av pop-uppene. Markedet og kundene begynner å bli for orienterte omkring de titlene som forlagene satser på og promoterer som blir solgt ut.

Men noen titler har altså dukket opp. En annen av Dagsavisens teser er et mønster: at det ofte har handlet om fenomener i naturen. Ved, humler, bier, trær, havet.

– Hadde du sett et mønster så hadde det ikke blitt en pop-up. Det er en styrke med disse pop-uppene: hele bransjen ville satset på de hvis vi forutså de. Men vi bommer.

Ikke bare sakprosaen, men også skjønnlitteraturen; Knausgård, Rune Christiansen, Thomas Espedal og Merethe Lindstrøm er avansert litteratur. Når jeg spør Skrede hva dette sier om leserne i Norge, viser han til det som den fysiske bokhandleren kan gjøre; å formidle og gi råd:

– Det er beviset på at vi fortsatt trenger bokhandlere. Men jeg er bekymret for bredden, sier Skrede, som nå ser etter nye måter å sikre bredden:

– Kan vi opprette en pris? Finne andre måter å gi forfattere inntektskilder: jobber som gjør at de kan skrive ved siden av?

Litteraturens underdogs

Som Eldorado, har Tronsmo vært kåret til Årets bokhandel av Den norske forfatterforening. Som Skrede, opplever Tronsmo-leder Eva Stenlund Thorsen at markedet i størst grad er dominert av de forutsette bestselgerne; de som forlagene satser på og selger inn. Og som Skrede, synes også Thorsen det er gledelig når litteraturens underdogs gjør suksess. Akkurat nå toppes Tronsmo-listen av «Frihet, liket, Island». Gleden til tross: Thorsen er ikke overrasket. Hun ser en klar sammenheng mellom listeplasseringer og anmeldelser og annen medieoppmerksomhet:

– Det er veldig vanskelig å selge en bok som ingen har skrevet om. Vi kan pushe en bok så mye som bare det – men hvis ingen har hørt om den boka, da er det ikke så lett. Det betyr mye for boksalg og –lesing at aviser satser på å anmelde bøker, sier Thorsen.

De er ikke bare smale titler, men også ofte avansert litteratur. Det samme gjelder bøkene som «hele Norge» leste for noen år siden, altså «Min Kamp»-serien. For å «henge med» i offentlig ordskifte i Norge måtte man ha lest seks tusen sider. Hva sier det om norsk offentlighet og lesere av norsk litteratur?

– Det er jo fint. Det er vanskelig å si noe annet enn at det er veldig positivt, sier Thorsen, og gir sitt hot tip om hvilken bok du kommer til å lese i høst, uforutsett: Rebecca Solnits’ «Men explain things for me», som kommer på norsk på Pelikanen forlag.