Ber Helleland åpne lommeboka

Onsdag ettermiddag kom nyheten flere i filmbransjen har fryktet: Nesten hele potten som er satt av til insentivordningen for filmproduksjon i Norge går til «Snømannen». Jo Nesbø-filmen mottar 40,5 millioner kroner, altså maksimalt av hva de kunne forvente å få i refusjon fra staten. Samtidig blir Hollywood-filmen «Downsizing» avspist med halvparten av det de søkte om, og de to norske dramaseriene «Okkupert II» og «Skuespilleren» får ingenting.

Nå frykter Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson, Arild Grande, at vi vil se en vridning i norsk filmstøtte, mot at mer går til utenlandske produksjoner.

– Dersom ikke ordningen nå videreutvikles vil kulturministeren muligens komme i den situasjonen at hun må velge mellom å styrke den norske filmstøtten, gjennom filmfondet, eller å gi mer til insentivordningen, sier han.

LES OGSÅ: Tapte mot «Snømannen»

Tydelige signaler

Grande mener signalene tidligere statsråd Thorhild Widvey (H) ga til produsentene av «Snømannen» gjør at det ikke var overraskende at de stakk av med vesentlige deler av støtten for i år.

– Vi uttrykte allerede i filmforliket før jul at ordningen har svakheter, blant annet ved at terskelen for hvor hvilket budsjett du må ha for å få støtte er for høy, og ved at rammen er i minste laget. Slik det er nå har vi råd til et eller to prosjekter i året. Nå må det så fort som mulig komme et signal fra statsråden om at det kommer mer penger i revidert statsbudsjett, slik at ordningen ikke kollapser i første runde. Dette signalet kan statsråden gi nå, sier han.

Grande mener det hadde vært interessant å vite mer om hvordan NFI har vurdert støtten til «Snømannen». I pressemeldingen som ble sendt ut onsdag kommer det fram at filmen scoret høyt på kriteriene, som blant annet består av en kulturtest som måler filmens tilknytning til Norge, samt at man vurderer det markedsmessige potensialet som høyt.

– Det er viktig for oss å vite at norske filmkroner faktisk bidrar til å styrke norske aktører. Om støtten her går til oppdrag til norske aktører, så er det positivt, men om den går til internasjonale aktører, så er det mer bekymringsfullt, sier Grande.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!