Kultur

Berømmelsens mange ansikter

Tatiana de Rosnays nyeste bok handler om en forfatter som helt mister grepet fordi boka hans selger så godt. Forfatteren av «Saras nøkkel» vet hva hun skriver om.

GÖTEBORG (Dagsavisen): Sju millioner eksemplarer solgte fransk-engelske Tatiana de Rosnay av den romanen «Saras nøkkel», som handlet om deportasjonen av de franske jødene under andre verdenskrig. Mer enn 300.000 av bøkene ble solgt i Norge, resten fordelt på over førti andre land. Romanen er oversatt til alle de største og viktigste verdensspråkene, og filmen basert på boka, med Kristin Scott Thomas i hovedrollen, gikk godt på kinoer verden over.

Tatiana de Rosnay vet med andre ord godt hva hun driver med når hun lar sin nyeste roman, «Den andre historien», handle om en forfatter som opplever eventyrlig suksess med debutromanen sin.

- Det er absolutt mye av meg i Nicolas, forfatteren som er hovedpersonen i «Den andre historien», sier hun til Dagsavisen.

 

Nesten utbrent

Nicolas har, før handlingen i «Den andre historien» begynner, skrevet en superbestselger. Han er blitt kjendis, avbildet på reklameplakater i inn- og utland, og er svært aktiv i sosiale medier. Problemet er bare at han ikke lenger orker å skrive noe nytt, slik alle forventer.

- Berømmelse er vanskelig. Man ønsker jo oppmerksomhet, at folk skal lese bøkene. Men alt rundt ... På ett punkt ble jeg omtrent utbrent av at «Saras nøkkel» tok så vanvittig av. Jeg måtte til slutt skjerme meg fra henvendelser, bygge en mur rundt meg og mitt, slik at jeg igjen kunne være kone, mor, søster og tante. I tillegg til forfatter, som jo er det jeg virkelig brenner for, sier hun til Dagsavisen.

 

Verkende forfatter

De Rosnay er opptatt av det, av at må gjøre det man brenner for. Av å fortelle historiene som tvinger seg fram.

- For å være forfatter må man blø. Jeg sier ikke at man må være et miserabelt vrak hele tida, men at det må være et element av misfornøydhet der. At man tenker at ting kunne vært bedre, annerledes. Forfatteren prøver å se hvor det verker, og finner glede i det, sier hun.

 

Antisosiale medier

Hovedpersonen i «Den andre historien», Nicolas, har imidlertid fått smaken på det gode, myke, verkfrie liv. Han har sjekket inn på en ekstremt luksuriøs, meget eksklusiv - og dyr - resort ved Middelhavet sammen med kjæresten han plukket opp da berømmelsen gjorde slutt på ekteskapet. Skal liksom skrive, men bruker heller dagene på å henge på Twitter og Facebook og sjekke hvor mange «likes» han til enhver tid får.

- Sosiale medier er ikke egentlig sosiale. Nicolas bryr seg mer om ørti tusen likes på nett, enn om sin egen mor. Han mister forståelsen av at de som trykker tommel opp på nett ikke er hans venner på ordentlig. Han har ikke engang møtt dem! Nicolas er nærmest forelsket i telefonen sin. Han har til og med en elskerinne via den. Det blir for trist, sier forfatteren.

 

Tomme verdier

Hun er veldig glad for at Twitter og Facebook ikke var oppfunnet da hun var ung.

- Altså. Jeg elsker begge to. Men til sitt bruk. Men når jeg ser hvilke kvaler det gir min datter på 22 at for få mennesker har likt bildet hun legger på nett, priser jeg meg lykkelig for at jeg slapp den typen press i mine formative år. For et tomt mål på en relasjons eller en persons verdi! sier hun.

 

Forfengelig av «likes»

Det er vanskelig nok når man har rukket å bli 53, som de Rosnay.

- Det er en underlig opplevelse å se sitt eget portrett på reklameplakater. I dag er forfatteren selv blitt en merkevare, nærmest kjendis, på en måte forfattere slapp å være før bildene ble slengt rundt på sosiale medier. Jeg tror så absolutt forfengeligheten øker av «tommel-opp»-jaget. Min også. Uten tvil, sier forfatteren til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen