I dag leser Khemiri fra sin debut «Et øye rødt» på Verdens Bokdag i Oslo.Romanen vakte oppsikt da den kom ut i Sverige i 2003 hvor den har solgtover 100.000. Nå er den norske oversettelsen klar.

Boka handler om den svensk-arabiske tenåringen Halim og hans kamp medspråket og samfunnet.

– «Et øye rødt» er ingen innvandrerroman understreker Khemiri som harsvensk mor og tunisisk far.

– For det første er jeg ikke innvandrer jeg er svensk. Halim er også fødtog oppvokst i Sverige. Men han blir sett på som innvandrer og derforbegynner han å se på seg selv som innvandrer. Med boka ville jeg undersøkehvordan identiteten «innvandrer» blir konstruert sier Khemiri

– Feilaktig forestilling

Norsk-somaliske Saynab Mohamud etterlyste flere bøker fra flerkulturelleungdommer i Dagsavisen tidligere i vår. Norske forlag fulgte opp med åfortelle at de jakter på «den store innvandrerromanen».

Khemiri liker ikke begrepet.

– Hva er en «innvandrerroman»? Holder det at forfatterens foreldre er fraFinland? spør han og fortsetter:

– Begrepet bygger på en feilaktig forestilling om at det skulle finnes en«innvandrerhistorie». Det er mange historier der ute som er verd å fortellemen ikke fordi den som forteller tilhører en bestemt etnisitet eller enbestemt kultur. Bra historier er bra historier uansett.

– Men det er oppstått en slags uskrevet mal for hva som er«innvandrerroman». Hvor mange æresdrap og tvangsekteskap skal den inneholde?Hvor mye omskjæring skal det være med? Slike problemer finnes og må tas påalvor men det er noe farlig med hvordan det svenske borgerskapet griper tilæresdrap-begrepet. De mest omtalte mordene i moderne svensk historie er OlofPalme Anna Lindh og to æresdrap. Det er fordi æresdrap bekrefter vårefordommer om at «vi i det trygge nord» ikke har slike problemer. Selv omkvinner blir drept hver helg i fylleslagsmål sier Khemiri.

Kebabnorsk

I «Et øye rødt» er det Halim som fører ordet på et gebrokkent«mellomsvensk» slik man gjerne forestiller seg at innvandrere snakker. MenHalim kan snakke og skrive perfekt standardsvensk – slik det etter hvertkommer fram i boka.

– Halim tror han gjør opprør ved å drive hærverk på skolen men detegentlige opprøret hans ligger i det bevisste bruddet med hans eget språk.Det er en politisk handling mener Khemiri.

Romanen hans er nå solgt til Norge Danmark Finland Tyskland og Nederland.

I arbeidet med «Et øye rødt» har den norske oversetteren Andreas Østbyundersøkt hvordan ungdommer i flerkulturelle miljøer på Oslos østside brukerdet norske språket. Det har resultert i ordboken «Kebabnorsk» som utgisparallelt med den norske oversettelsen av «Et øye rødt».

– Jeg var usikker på hvordan språket skulle gjøres i oversettelser. Så jeger glad jeg ikke er Andreas Østby den norske oversetteren. Han har hatt envanskelig jobb men han har gjort den ordentlig sier Halimi.

Fordommer

Khemiri har studert litteraturvitenskap og internasjonal økonomi i Paris. Nåer han forfatter på heltid og bor i Stockholm.

– Jeg sysler med ord. Det er det jeg liker. Jeg vil ikke være verkenpolitiker eller talsmann for noen. Jeg har ingen løsninger og representereringen andre enn meg selv. Mitt mål med boka er å utfordre en del fordommerom hvem som er «innvandrere» og hva som er «svensk».

– Lenge har vi prøvd å bekjempe fordommer ved å trykke opp små plasthendermed «ikke rør kameraten min» på. Dette er min måte å utfordre fordommer påved å spørre hva en «innvandrer» er. Å få sine fordommer bekreftet er noe avdet mest behagelige som finnes. Boka er skrevet for å gjøre folk usikker.Jeg liker usikkerhet. Jeg gjør enkle spørsmål vanskeligere sier JonasHassen Khemiri.