Dagsavisen.no / Kultur /

Bigelow viktig forbilde 1 kommentar

Kathryn Bigelow vant to historiske Oscarpriser for beste film og beste regi til en kvinnelig regissør. Foto: GARY HERSHORN /SCANPIX

Søndag vant Kathryn Bigelow Oscar for både beste film og regi. I Norge diskuterer vi fortsatt hvordan vi skal få flere kvinner til å jobbe med film.

Bigelows film «The Hurt Locker», en alvorlig lavbudsjettfilm om Irakkrigen, snappet de gjeve prisene foran nesen på favoritten, nemlig eksmannen James Camerons underholdningsbonanza «Avatar». Kathryn Bigelow ble belønnet med Oscar i de to kategoriene beste film og beste regi, en historisk bragd. Regissør Sirin Eide mener symbolverdien av Bigelows suksess er viktig for andre kvinnelige regissører.

– Ja i dag feiret vi med TV ved frokostbordet, noe som er helt uvanlig hjemme hos oss. Men min 21 år gamle datter sa noe som er tankevekkende, nemlig: «Men det er jo litt trist at du skal måtte bli så glad for det der nå i 2010». Og det er jo egentlig sant. Men slike rollemodeller er viktige, å se at det går an, sier Eide.

Misliker kvotering

Men filmbransjen er og har vært en mannsbastion der menn rekrutterer menn gjennom en rekke åpenlyse og mindre åpenlyse mekanismer. Onsdag samles norsk bransje for å debattere hvilke tiltak som bør tas i bruk for å oppnå mer likestilling i norsk filmproduksjon. Utgangspunktet er en rapport Bransjerådet for film har laget i forbindelse med regjeringens krav om en kvinneandel på 40 prosent i nøkkelposisjoner innen norsk film i 2010. Sirin Eide, som representerer norske filmregissører, har vært med på å utforme rapporten.

– Det har vært et kompromiss å komme fram til de 26 hovedtiltakene om hvordan man skal få flere kvinner inn i bransjen. Kvoteringsbegrepet er ikke særlig populært, jeg tror det er lite bevissthet om hvordan avgjørelser tas i bransjen, sier Eide.

– Dette er kulturpenger og da bør man se på hvordan de fordeles, og det er rimelig å sette opp politiske føringer. Men kanskje bør man se på andre virkemidler enn kvotering, eventuelt sette fram noen gulrøtter for dem som satser på kvinnelige aktører.

Rekrutteringsbaser

Sirin Eide peker på to hovedarenaer der bransjen har rekruttert folk som særlig utslagsgivende for den skjeve kjønnsbalansen.

– Den tidligere sivilarbeidertjenesten har i alle år vært en stor rekrutteringsbase. Guttene derfra har vært meget bevisste på hva de vil, og det er vanskelig å si nei til 16 måneders gratis arbeidskraft i en bransje som allerede er presset.

– Et annet område er reklamebransjen. Med stadig større krav til inntjening har man i Norge en pussig og særegen respekt for reklamebransjen som man ikke har andre steder. 95 prosent av dem som jobber med reklamefilm i Norge er menn. De har erfaring, og er også flinke til å selge prosjektene sine og uttrykke seg presist i forhold til hva de handler om. Kvinner er kanskje mer ærlige, eller vage når de presenterer prosjekter. Jeg har selv sittet som konsulent og vet hvor lett det er å la seg begeistre av presise, konkrete henvendelser, sier Eide.

Ikke tillit

Regissør Anne Sewitsky er enig i at reklamebransjen er en viktig rekrutteringsbase for menn.

– De som jobber der har ikke bare skaffet seg mer erfaring, de har også opparbeidet seg en økonomi som gjør at de har tid og råd til å jobbe mer med å utvikle egne prosjekter.

Så dersom reklamebransjen er en viktig rekrutteringsbase, hvorfor velger ikke flere kvinner å jobbe med reklamefilm?

Regissør Anne Sewitsky sier reklamebransjen har vært en lukket arena der påstander om at kunder helst vil jobbe med menn har stengt døra for jentene.

– Jeg har hørt produsenter si at reklamekundene har større tillit til menn enn kvinner. Men en økt bevissthet om kjønnsfordelingen har ført til at det er endringer på gang. Jeg tror reklamebransjen ønsker flere kvinner nå enn før, selv har jeg fått flere tilbud om å jobbe i reklameselskaper, sier Sewitsky, som spillefilmdebuterer i år.

Usikre arbeidsforhold

Usikkerhet i forhold til økonomi er et annet punkt der menn og kvinner tradisjonelt tenker forskjellig.

– Når du velger å jobbe som kreativ i filmbransjen hører det med at du ikke er fast ansatt, og dermed får du en mer uforutsigbar økonomi. Her kan det være kvinner med ansvar for barn er mer forsiktige. Jeg tror det ville vært en idé å se på stipendordninger som en mulig løsning der, sier Sirin Eide.