Dagsavisen.no / Kultur /

Bohemens stille 100-årsdag 2 kommentarer

Etter noen år på rømmen fra loven vendte Hans Jæger (sittende, med briller) hjem til Norge for å være utenriksredaktør i Social-Demokraten, Dagsavisens forløper. Foto: Arbeiderbegelsens arkiv

I dag er det nøyaktig hundre år siden forfatter, journalist, anarkist og sjefbohem Hans Jæger døde. Men jubileet går ubemerket hen. Dessverre, syns forfatter Ketil Bjørnstad.

Han var en av de viktigste inspiratorene for vår egen Edvard Munch og svenskenes nasjonalforfatter August Strindberg, innblandet i en av litteraturhistoriens sterkeste kjærlighetsfortellinger, og superkjendis i sin samtid. Likevel forbigås «Hans Jægeråret 2010», som kunne markert hundreårsjubileet for hans død, i stillhet.

– Dessverre er jeg ikke så veldig overrasket. Det har vært en utrolig rar taushet rundt Jæger i alle de årene jeg har hatt et forhold til ham, sier forfatter, komponist og pianist Ketil Bjørnstad.

Tøffe temaer

For nærmere ni år siden ga han ut boka «Jæger», som er en rekonstruksjon av den store bohemens liv, basert på Jægers egne tekster, brev og andre samtidige kilder.

– Jæger krever litt, kanskje er det derfor han er blitt litt glemt. Den gammeldagse rettskrivingen er nok en bøyg for mange, og den politiske tenkningen han uttrykker i «Anarkiets bibel» og «Socialismens ABC» er krevende. Men kanskje handler det også om at han tok opp ubehagelige temaer. Kanskje oppleves det fremdeles vanskelig å lese om blant annet impotens og syfilis? Jæger var ekstremt selvutleverende, sier Bjørnstad.

Fri kjærlighets-kamp

I samtida skapte han stadig rabalder. Målet var å angripe kristendommen og den borgerlige moralen, som han mente holdt både kvinner og menn nede. I sin mest berømte bok, «Fra Kristiania-Bohemen» (1886), tok han til orde for kjærlighet utenfor ekteskapet, et standpunkt som gjorde at bøkene ble beslaglagt og forfatteren ilagt fengselsstraff, angivelig på grunn av de altfor nøyaktig skildrede sexscenene i boka.

– Jæger manet til protest, for at ungdommen skulle frigjøre seg fra foreldrenes moralske tak. Han ble den første som ble satt i fengsel for det skrevne ord. I tillegg ble han fratatt jobben sin, og sosialt utfrosset. Jæger kom seg aldri helt på bena igjen etter denne episoden, verken økonomisk eller sosialt, sier Bjørnstad.

Sin tids Knausgård

Han sammenligner debatten rundt Jægers verk med dagens debatt rundt de selvutleverende «Min Kamp»-romanene til Karl Ove Knausgård – bare at Jæger-debatten var mange hakk skarpere.

– Det selvutleverende er både pirrende og utålelig for et samfunn. Reaksjonen deler seg ofte i to, som for Knausgård, sier Bjørnstad.

Men Jæger hadde også både venner og beundrere. Edvard Munch regnet «Fra Kristiania-Bohemen» som en av sine tre viktigste bøker, og lot seg inspirere av den destruktive trekanthistorien mellom Hans Jæger og kunstnerne Oda Krogh og Christian Krogh.

– Alle i miljøet svermet for Oda. I trilogien «Syk kjærlighet», «Bekjendelser» og «Fengsel og fortvilelse» (1893-1902) skriver Jæger fram sin versjon av det som skjedde. Det er enormt mettet prosa. Fantastisk kraftfull fremdeles, sier Bjørnstad.

Dagsavisen-journalist

Men Oda ble aldri Jægers. I stedet havnet han i fengsel, og etter hvert i eksil i Paris. Derfra begynte han å skrive utenrikspolitiske artikler som han sendte hjem til det som siden skulle bli Arbeiderbladet og Dagsavisen, avisen Social-Demokraten.

– Han var språkmektig og kunnskapsrik, og en utrolig god skribent, så han egnet seg godt som journalist.

Faktisk ble Jæger ansatt som utenriksredaktør i avisen da han vendte tilbake til Kristiania, selv om han hadde mistet troen på sosialismen og selv blitt anarkist.

Naiv gambler

For å gjennomføre sin sosialistanarkistiske revolusjon, regnet Hans Jæger med at han trengte tre millioner franske franc, en sum han prøvde å spille seg til på veddeløpsbanen, selvsagt uten hell.

– Han var helt åpenbart naiv. Men også kunnskapsrik. Kanskje var det naivt å tro at samfunnet kunne omstyrtes. Men Lenin fikk det jo til få år etter. Utopister må muligens være naive.

Jægers revolusjon kom imidlertid aldri.

– Jeg syns det er morsomt å tenke på at han døde i de rommene hvor Frp i dag har sine lokaler. Det er en slags skjebnens ironi i det.