Dagsavisen.no / Kultur /

Et videre utsyn 4 kommentarer

Tariq Ramadan vil med «Mangfoldets filosofi» motvirke tendensene til polarisering i integreringsdebatten. Foto: Arne Ove Bergo

Med «Mangfoldets filosofi» vil kontroversielle Tariq Ramadan løse Europas kulturkonflikter. Nøkkelen er å slutte å kulturalisere svarene våre, og å begynne å menneskeliggjøre spørsmålene, sier han.

– Vi er vant til å se verden gjennom hvert vårt vindu, med begrenset utsikt. Dette må vi frigjøre oss fra, før vi innser at alle kikker ut mot det samme havet av spørsmål om tilværelsens mening, sier Tariq Ramadan når han skal forklare «Mangfoldets filosofi», som nå er lansert i bokversjon på norsk.

– Jeg har beveget meg ut i dette havet, i søken mot de filosofiske problemene som vi deler, på tvers av religion, kultur, ideologi og psykologi. Nøkkelen er å slutte å kulturalisere svarene, og å begynne å menneskeliggjøre alle spørsmålene våre, fortsetter han.

– Er du sikker på at det engang finnes en slik kjerne som vi alle egentlig søker mot?

– Jeg er ikke bare sikker på det. Jeg viser det i boka. Gjennom å undersøke de religiøse retningene, og også filosofer som Heidegger og Sartre. Eller latinamerikanske frigjøringsteologer og ateistiske marxister, Dalai Lama og afrikansk spiritualitet.

– Ved selv å plassere deg slik at du beskuer alle disse ulike synsmåtene, gjør du deg ikke da skyldig i arroganse?

– Jeg har forlatt min egen vinduspost. Men det betyr ikke at jeg hever meg over andres perspektiver. Jeg er fremdeles muslim, selv om tilnærmingen faktisk har uroet en del muslimer. Det gjør deg sikrere å gå til de grunnleggende spørsmålene. Mer åpen, men ikke usikker. Og ikke arrogant.

– Hvordan ser du for deg at denne mangfoldsfilosofien skal få gjennomslag?

– Vi har ikke noe valg. Mangfoldet er et faktum, noe vi må forholde oss til. Men utviklingen går i gal retning. Vi tror vi lever i en global landsby, og at vi har frigjort oss fra våre utsyn. Det er en optisk illusjon. Vi definerer våre selv stadig snevrere. I det minste utfordrer jeg leseren til å tenke over sin egen søken etter mening.

– I Frankrike diskuteres nasjonal identitet og i Danmark bruken av slør. I Norge har vi en stor debatt om moralpoliti. Får «Mangfoldets filosofi» betydning i slike konkrete konflikter?

– Kulturelt press finnes i visse minoritetsmiljøer. Men ikke bare der. Tenk på forbruk, framskritt og teknologi. På hva du drikker, på kvinnelige kroppsidealer. De uformelle sanksjonene gjør seg gjeldende på alle disse områdene. De er alltid farlige, og alltid uvitende. Men de er ikke forbeholdt muslimer.

– Bør ikke storsamfunnet si ifra når homofile og kvinner spottes fordi de leier eller er for lettkledde etter noens smak?

– Et motpress vil ikke hjelpe. For to press kan aldri utligne hverandre. De vil snarere rive i de unge. Det er nødvendig å etablere rom for kritikk innen den muslimske minoriteten. Det er viktig. Men dette må være et fellesprosjekt. Skal man bli fri, kreves utdanning, ydmykhet og kritisk sans hos oss alle.

– Har friheten du snakker om noen grenser?

– Det finnes ingen frihet uten lover. Utgangspunktet i Norge må være de norske lovene. Som også inkluderer religionsfrihet. Den muslimske minoriteten har sjelden problemer med lovverket. Hovedproblemet er den strukturelle rasismen, på boligmarkedet og arbeidsmarkedet. La oss stille det rette spørsmålet i Norge i dag: Hvordan bli et autonomt menneske i dette samfunnet? Hvordan unngå populismen, de fryktbaserte stereotypiene? En nasjonal debatt basert på mistillit leder ingen steder.