Dagsavisen.no / Kultur /
Edelstein Skriv en kommentar
Gabourey Sidibe spiller 16-åringen Claireece Jones i den sterke Oscar-outsideren «Prescious». Foto: EUFORIA FILM
Det som først kan føles som et brødrene Grimm-eventyr fra gettoen, overvinner
klisjeene med helt fenomenale skuespillere.
- Regi: Lee Daniels
- Land: USA
- År: 2009
Kultur
Espen Svenningsen Rambøl
Espen Svenningsen Rambøl
Harlem, 1987. 16-åringen Claireece «Precious» Jones (Gabourey Sidibe) er grovt overvektig, innesluttet, analfabet og gravid for andre gangen. Hun fikk sitt første barn i en alder av tolv år, da med en mongoloid datter kalt «Little Mongo». Barnas far er ikke lenger inne i bildet, noe som er like greit – siden han også er Precious’ egen pappa. Hun har blitt seksuelt misbrukt siden treårsalderen, av begge foreldre. Moren Mary (Mo’Nique) benytter enhver sjanse til å fortelle Precious hvor dum, stygg og verdiløs hun er – og mishandler henne grovt så fort sjansen byr seg. Dette monsteret av en mor er fortsatt er sjalu over at datteren «stjal» mannen hennes, og tilbringer dagene innendørs mens hun lever på trygd. Et hult, hard, hatefullt skall av et kvinnemenneske som lar all sin bitterhet og selvforakt gå ut over datteren.
I en så vond og deprimerende tilværelse skinner de små lyspunktene desto sterkere, og Precious finner flere av dem så fort hun frigjør seg fra morens klør. Etter å ha innrullert seg på en spesialskole får hun flere venner, og en enorm støttespiller i læreren Blu Rain (Paula Patton) – som ikke bare gir henne basiske leseferdigheter, men også oppfordrer Precious til å uttrykke følelsene sine med ord på papir. Via denne oppsummeringen kan man lett ledes til å mistenke at «Precious» spekulerer i fordomsfulle og sensasjonelle klisjeer om livet i gettoen – men regissør Lee Daniels har faktisk tonet ned elendigheten fra den kritikerroste romanen. Poeten Sapphire baserte hovedpersonen på jenter hun møtte under sin tid som lærer i kreativ skriving. Så det er heller ikke noe å utsette på troverdigheten her – selv om «Precious» til tider hamrer poengene sine inn med en slegge.
Lee Daniels er ingen utpreget oppfinnsom, fintfølende eller visuelt kløktig regissør, men han er en helt fabelaktig personinstruktør. Han får totalt naturlige og troverdige prestasjoner fra folk som ikke akkurat er kjent som store skuespillere. Lenny Kravitz dukker opp i en sympatisk birolle som mannlig sykepleier, mens Maria Carey gjør en overraskende bra figur i en uglamorøs, usminket birolle som skarp sosialarbeider. Daniels finansierte «Precious» via sitt eget produksjonsselskap under betydelig motstand. Så selv om Tyler Perry og Oprah Winfrey er oppført på rollelista som produsenter, hadde de ingenting med selve produksjonen å gjøre – de har bare lånt bort navnene sine til filmen for å skape mer blest om den. Noe de også har klart, til de grader at «Precious» står i fare for å knele under vekten av sin egen hype.
«Precious» har blitt en av de sterkeste outsiderne i Oscar-løpet, og komikeren Mo’Nique regnes allerede som et sikkert kort som beste kvinnelige birolle. Hun er definitivt tildelt filmens mest oppsiktsvekkende rollefigur, og har gitt liv til et tredimensjonalt monster for historiebøkene. Nykomlingen Gabourey Sidibe imponerer allikevel mer, og er så totalt autentisk i tittelrollen så man lett kunne ha trodd at hun bare spiller seg selv. Sibide er imidlertid ti år eldre enn rollefiguren sin, og deler ingen likhetstrekk med Precious hinsides de fysiske. Hun tilfører filmen noen utrolig kraftfulle, hjerteskjærende scener, som gjør at «Precious» engasjerer så sterkt – til tross for sine svakheter.
