Dagsavisen.no / Kultur /

Nå er norsk musikk størst Skriv en kommentar

Suksess på 2000-tallet: Odd Nordstoga topper et godt tiår for norsk musikk med å sørge for at salget av norske plater for første gang overgår internasjonale utgivelser. Foto: Anniken C. Mohr

For første gang er norsk musikk mest populær: I 2009 ble det solgt flere norske plater enn internasjonale utgivelser i Norge. – Gledelig å bidra, sier Odd Nordstoga.

– Det er en god følelse å ha bidratt i så stor grad til at dommedagsprofetiene for platebransjen ikke slo til i år heller, sier Odd Nordstoga til Dagsavisen. Han er en viktig grunn til at tallene for musikksalget i 2009 viser en rekord: For første gang har salgsandelen av norsk musikk passert internasjonale utgivelser.

På 2000-tallet har norsk musikk tatt stadig større andeler av platesalget. I 2000 lå salget av norsk musikk bare på rundt 17 prosent av det totale salget, mens plater med internasjonale stjerner dominerte markedet. Nå er bildet snudd: I 2009 hadde norsk musikk en markedsandel på hele 48 prosent, mot 47 prosent for internasjonale utgivelser (klassisk musikk regnes utenom i statistikken, med en jevn andel på rundt 5 prosent).

Tallene kommer fra den internasjonale platebransjens organisasjon IFPI, som også utarbeider VG-lista. På oversikten over de mest solgte platene i 2009 er de seks øverste plassene norske artister: Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstogas «Gledelig jul» var fjorårets suverene bestselger, med over 375.000 eksemplarer sendt ut fra plateselskap til forhandler. På de neste plassene følger DonkeyBoy, Alexander Rybak, Bjørn Eidsvåg, «Halleluja-kameratene» og Sivert Høyem. De norske platesuksessene har dermed bidratt til å bremse fallet i platesalget. Det totale platesalget har falt med nesten 50 prosent i volum siden 2000. Mens i fjor falt verdien av musikksalget med bare 3 prosent, i antall ble det solgt like mange CD-er i 2009 som i 2008.

– Andelen norsk musikk har aldri vært så høy. De siste årene har vi sett at andelene av norsk musikk har økt jevnt, sammenlignet med for ti år siden. Det er gledelig i et marked som ellers er tungt, fastslår Marte Torsby, leder for IFPI Norge.

Ny generasjon

2000-tallet innebar et generasjonsskifte i norsk musikk, fastslår Erlend Mogård-Larsen, leder for festivalen Bylarm, som siden slutten av 90-tallet har vært det viktigste samlingspunktet for norsk musikkbransje.

– Tidlig på 2000-tallet så vi framveksten av en ny generasjon unge, friske artister, som Big Bang, Thomas Dybdahl, Madrugada og Jaga Jazzist. De brøytet vekk en del dinosaurer, og banet vei for nye artister, sier Mogård-Larsen.

– Samtidig har media blitt flinkere til å ta tak i norsk musikk, P3 har støttet norsk musikk og artistene selv har fått det lettere ved kunne å spre musikken sin gjennom sosiale medier, mener Mogård-Larsen.

Det kommer også stadig flere norske plater, i år var antallet påmeldte plater til Spellemannprisen rekordhøyt.

– I andre land har det har kommet ut mindre, mens det har aldri tidligere vært produsert og utgitt så mye norsk musikk, påpeker redaktør Silje Larsen-Borgan i bransjebladet Faro-journalen.

– I 1997 ble det gitt ut 278 norsk plater, i 2007 og 2008 rundt 565, i 2009 hele 615. Antallet utgivelser har økt, men salget har økt enda mer. Det betyr ikke bare at folk vil ha det som kommer, de vil ha mer, sier Borgan.

Bedre artister

DonkeyBoy var en annen av fjorårets store norske suksesser, utgitt på Warner Music, som har satset særskilt på norske nykommere de siste årene.

– Både publikum og plateselskaper er blitt mer bevisst på norsk musikk. Tilgangen til musikk, og muligheten til å lage musikk, er blitt enklere. Andelen på 17 prosent lokalt salg for ti år siden var kunstig lavt sammenlignet med andre land, en 50/50-fordeling er mer naturlig, mener Guttorm Raa, daglig leder i Warner Music Norge.

Yngve Næss, norskansvarlig i Norges største plateselskap Universal, som sto bak «Strålande jul»-suksessen, mener at norsk musikk er blitt bedre.

– I noen år var det tynt med nykommere i norsk musikk. Nå ser vi at kvaliteten er bedre i alle ledd og i alle sjangre, fra country til rap til jazz. Og norsk presse gir mye spalteplass til norsk musikk. Publikum svarer med å velge norsk musikk, når de har valget mellom all musikk i hele verden via digitale tjenester. Vi har hatt ressurser til å satse bevisst på norsk musikk når salget av fysiske plater begynte å gå ned, og vi har fått uttelling for det, sier Næss.

Nærhet til publikum

Odd Nordstoga forklarer suksessen med nærhet til publikum. Han startet med å synge på engelsk i bandet Something Odd på slutten av 90-tallet, men slo gjennom med albumet «Luring» på Universal i 2004. Det solgte over 150.000.

– En viktig grunn til at norsk musikk går fram, er at norske artister kommer nærmere publikum, mens store utenlandske stjerner til nød svinger innom Skavlan og knapt nok det, sier Odd Nordstoga.

– Norsk musikk på norsk, som jeg står for, handler om å relatere seg til det artister synger om. En viktig jobb for populærartister er å speile det folk tenker. Når Lars Lillo Stenberg synger «nå har jeg blitt forelsket», kjenner du deg igjen. Det virker ti ganger sterkere enn når en amerikansk artist synger det samme på engelsk, sier Nordstoga.

Nå har han solgt over 350.000 eksemplarer av «Strålande jul» på bare en drøy måned. Det utgjorde dermed nesten 5 prosent av det totale platesalget alene. Det ble solgt nærmere åtte millioner plater i Norge i fjor.

– Det er bra å være med på noe som har betydning utover deg selv, fastslår Odd Nordstoga. Etter julesuksessen, med turneer både i Norge og Sverige, er han på ferie hjemme hos broren Aasmund Nordstoga, som har tatt over familiegarden på Vinje. Dermed måtte Odd passe buskapen på mandag, mens broren dro til Oslo for å være med på offentliggjøringen av Spellemann-nominasjonene. Aasmund Nordstoga var nominert i klassen for beste viseplate, men «Strålande jul» fikk ingen nominasjoner. Det vakte oppsikt, og ble i andre medier beskrevet som en skandale. Nordstoga vil ikke kommentere om han føler seg forbigått.

– Dette er det ikke er min oppgave å uttale meg om. Men jeg gleder meg over debatten, sier han.

Nå varsler han at han kan bli med og dra opp salgstallene også for 2010, han planlegger nemlig nytt album:

– Jeg jobber i Propeller studio med Kåre Vestrheim igjen, han produserte «Luring» og «Heim te mor», så det blir en streit Nordstoga-plate igjen, etter «Pilegrim» og «Strålande jul» med Bjørn Nessjø. Det var sånn halvveis planen å gi den ut i 2010. Men det fine med å ha vært med på en stor suksess, er at det skaper handlingsrom, så planen er litt løse, sier Nordstoga.