Dagsavisen.no / Kultur /

En stjerne er tent på Fjord Skriv en kommentar

Foto: Fredrik Bjerknes

Det kan ta år og dag mellom hver gang en restaurantanmelder besøker samme spisested. Men for Fjord gjør vi et unntak, for nærmere perfeksjon er det vanskelig å komme.

Sist Byløvene var på besøk på fiskerestauranten Fjord var i oktober i fjor. Den gangen fikk restauranten godkjent karakter og vel så det. Men det store høydepunktet uteble, og det var for mange slinger i valsen til å nå helt til topps på karakterskalaen.

Men en restaurant er aldri bedre enn siste rett, og ryktene om at det hadde skjedd en liten revolusjon på Fjord hadde også nådd Byløvene.

Fjord er som navnet tilsier eid av Ole Jonny Eikefjord, som også står bak naborestauranten Eik vegg i vegg. For en tid tilbake overtok Eikefjord også Annen Etage sammen med investor Petter Stordalen. De to har tydeligvis funnet oppskriften på et velfungerende kompaniskap mellom investor og restauratør. Et eksempel til etterfølgelse for Eyvind Hellstrøm og Christen Sveaas, hvis krangling til slutt fikk byens eneste tostjerners gourmetrestaurant til å bukke under. Men heldigvis er det flere stjerner på restauranthimmelen.

Byløvene blir ønsket velkommen av en svensktalende servitør, som viser oss til bordet og tar opp bestilling. Vi står over tilbudet om aperitiff og går rett på sak. Fjord har ikke à la carte, valget står derfor mellom tre-, fire- eller femretters meny med eller uten vinfølge. Det stiller store krav til variasjon og presentasjon av rettene, men her er det ingen fare på ferde. Prisnivået er dessuten svært så hyggelig, 495 kroner for en femretters og 475 kroner for tilhørende vinmeny.

– Jeg får helt vann i munnen og har lyst på alt, sier Løvinnen. Og slik blir det. Servitøren virker fjellstø og har inngående kjennskap til både rettene og vinvalg. Så profesjonell og høflig korrekt at det nesten blir litt mye av det gode, i hvert fall for en nordmann som er vant med litt løsere omgangsformer rundt middagsbordet.

Interiørmessig er Fjord både gjennomført og original, i hvert fall når det gjelder samspillet mellom form og innhold. I stedet for å lesse på med velbrukte maritime symboler, er det først og fremst de lekre glassveggene i toner av blåsvart som framkaller den rette akvariestemningen. Fra taket henger det små gullamper, som svever rundt som selvlysende maneter. Taklampene av forvridde horn og glass skal illudere vannbøfler som svømmer bedagelig rundt i vannskorpa, mens ørnens vaktsomme blikk følger med fra oven.

– Det er bare lekkert, mer er det ikke å si om den saken, sukker Løvinnen henført.

Omgivelsene er utvilsomt de rette, hva så med maten? Fantastisk og nærmest prikkfritt fra ende til annen. Først en tallerken med appetittvekkere: Marinert kjempereke med chili og ingefær, brandade av klippfisk, løksuppe og omelett med trøffel. Et knippe amuse-bouche fra kjøkkensjefen som øker forventningene til bristepunktet. Neste tallerken er en sashimi av atlanterhavslaks, med selleripuré og falafel med ertefyll. Laksen er fullkommen, men den største overraskelsen er den zeppelinerformede falaffelen.

– Utrolig god, den formelig smelter på tunga. Og jeg som egentlig ikke kan fordra falafel, sier Løvinnen.

I glasset har vi fått en hvitvin fra New Zealand, Cloudy Bay -08 laget på druen Sauvignon Blanc. I likhet med de andre vinene vi får servert denne kvelden passer den som hånd i hanske til retten. Dette er en vin som koster godt over 200 kroner på Polet, og signaliserer at Fjord vil traktere sine gjester med raushet. Vinvalgene er dessuten originale, uten å bli sære eller upassende. Som den vi får til neste forrett, sørfranske Picpoul de Pinet fra Languedoc, basert på en eldgammel drue som har fått en renessanse blant vinkjennere de siste årene. Med aromaer av eple og sitrus, men også sorbitol, så merksnodig det enn kan høres ut. Servert til en ertesuppe med røkt kamskjell, pyntet med florlette strimler av reddik. Løven faller pladask for kamskjellet, som er kraftigere røkt enn det han er vant med. Mens Løvinnen tømmer suppeskålen på et blunk. Så begeistret blir Byløvene at vi ber servitøren overbringe en hilsen til kokken, om at det er den beste suppen de noensinne har smakt.

Men ennå er vi knapt kommet halvveis i femretters menyen, og nå som det begynner å bli kveld ser vi at vi ikke er alene om å verdsette dette stedet. Alle bordene er opptatt, og gjennom et kikkhull kan vi observere kokkene som jobber på høygir i det åpne kjøkkenet. Løvinnen trekker raskt til seg blikket da det dukker opp en gjest på den andre siden.

– Artig med et spionhull, men ikke når det er noen som stiller seg opp foran speilet for å ha storrengjøring i neseskaftet, ler Løvinnen.

Men det skal mer til for å miste appetitten på Fjord. Vi gyver løs på neste rett, skinnstekt ishavsrøye anrettet på dampet spinat og sprøstekte baconterninger, og med blomkål og rødbetskiver som tilbehør. Samt en utrolig velsmakende beurre blanc med hasselnøtter. Igjen er Byløvene imponert over smakskomposisjon og kreativt overskudd. Og sjarmert i senk av den kunstferdige presentasjonen, en trefarget symfoni i rødt, hvitt og grønt.

– Det eneste må være at baconet tilfører retten for mye salt. Men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag, sier Løvinnen, som nå begynner å bli lovlig mett. Fjord er usedvanlig rundhåndet med porsjonene, både i glasset og på tallerkenen. Under normale omstendigheter ville kveldens siste rett blitt stående urørt. Men vi klarer ikke motstå fristelsen av ovnsbakt torsk, servert med hvitløkkrokett og rødbønnepuré, og en helt fortreffelig urtevinaigrette med lodderogn. Torskefileten er jomfruelig hvit, men overflaten er det et glinsende fargespill som av oljeflimmer. Og filetskivene er så usedvanlig saftige og så tvers igjennom smaksrike at vi lurer på hva som må til for å avsløre kokkens hemmelige triks.

Vi er mett av maten og matt av opplevelsen, men kan ikke motstå en siste avskjedshilsen fra kjøkkenet: Ostetallerken, med franske smaksbomber av roquefort og en utflytende, illsint époisses, kongen av alle oster og keiser Napoleons favoritt.

– Det er dette som er en restaurantanmelders våte drøm. Jeg vet ikke hva Michelin-guidens utsendte ville sagt om dette, men i min bok er dette verdt en stjerne eller to, sier Løven. Regningen kom på 2.000 kroner, som i denne sammenhengen må betraktes som et kupp.