Dagsavisen.no / Kultur /
Lykkepillen 7 kommentarer
26. januar blir en ny Frelser født. De blinde skal se. De lamme skal reise seg
og gå. Sies det.
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
Har jeg kraft til å holde ut,
har jeg et mål å se fram til,
så jeg kan vente tålmodig
Jobs bok 6,11
Den kalles foreløpig Apple Tablet, men kommer sikkert til å hete noe helt annet. Ingen vet hvordan den ser ut, hva den kan, hvor mye den kommer til å koste. Eller strengt tatt om den i det hele tatt vil stige ned på jorden til oss mennesker. Likevel er begeistringen i ferd med å boble over der ute på nettet. Det nye mirakelproduktet til selskapet som ga oss iPhone har allerede fått kjælenavnet «Jesus Tablet». Hosianna!
Ryktene som svirrer om den nye tingesten til Apple er sprikende og ubekreftede. Men la oss likevel gjette litt på hva vi kan ha i vente. Den kommer til å ha berøringsskjerm slik iPhone har. Den kommer til å være litt større enn et dvd-cover, men mindre enn en sammenbrettet tabloidavis. Den kommer trolig til å ha et skjermtastatur som sender impulser til fingrene dine når du trykker ned en virtuell tast. Og kanskje kommer den til å ha et kamera med sensor slik at du kan bevege hendene i lufta foran den når du skal få ting til å skje, for eksempel bla til neste side i en ebok. Det mumles i alle fall om noe 3D-greier og et brukergrensesnitt som er helt «awesome» (nerdenes favorittord for å beskrive alt som er sykt kult). Sannsynligvis kommer den til å være så nyskapende og rå at det er umulig å forestille seg den før Apple-sjef Steve Jobs plutselig står der, i San Fransisco 26. januar, og viser den fram. Halleluja!
Apple har etter hvert stått for så mange revolusjoner at en hvilken som helst kommunist kan bli misunnelig. Både hjemmecomputermarkedet, musikkindustrien og mobiltelefonien har fått gjennomgå. Denne gangen, sier ryktebørsen, er det bok- og avisbransjen som står for tur. Gloria in excelsis deo!
Jesus fikk som kjent til litt av hvert, skal vi tro de troende. Han ble født av en jomfru, gjorde vann til vin, gikk på vannet og sto opp fra de døde. Ikke dårlig. De ivrigste Tablet-disiplene håper at den nye vidundersaken til Apple kan få til noe i samme gate. De blinde skal se – i den forstand at avislesere vil begynne å lese igjen. De lamme skal ta sin seng og gå – halvdøde avishus kommer til å reise seg. Herren være lovet!
Etter sju magre år kan de utsultede avishusene se fram til sju feite dersom ryktene stemmer. Mye av krisen i medieindustrien skyldes at de redaksjonelle strategene begikk en dødssynd da internett ble stort. Alt ble lagt ut gratis. Leserne ble vant til å få nyheter uten å betale for dem. Dermed sviktet en av de to viktigste inntektskildene til avisene. Bare annonser sto igjen. Da finanskrisen kom imploderte annonsemarkedet. Undergangen var nær. Den tabben kommer ikke de store aktørene til å gjøre igjen. Store magasin- og avishus som The New York Times og Times Inc. er allerede i gang med å lage versjoner av sine publikasjoner som passer til Apples nye frelser. Fordi den nye jesustabletten er så avsindig kul, kommer selvfølgelig aviser og blader til å bli akkurat like avsindig kule å lese – enn si oppleve – på den. Så himmelsk at folk mer enn gjerne begynner å betale for aviser igjen, mener ekspertene. Gratis nyheter kommer trolig til å holde seg på nettet. Dyr kvalitetsjournalistikk blir flyttet fra papir over på plattformer der man kan ta betalt for den.
Dette er gode nyheter for dem som fortviler over journalistisk forflatning og sviktende inntekter. Kanskje særlig fordi det kan sikre at det fortsatt er redaksjoner som er kjerneenheten i den journalistiske produksjonen. Mens nettet har herjet med avisøkonomien og papiravisenes død har rykket stadig nærmere, har mange sett for seg at redaksjonene forsvinner og at enkeltjournalister shopper rundt etter jobber i ulike medier. Til og med at pressestøtten ikke skal gå til redaksjoner, men til enkeltskribenter som en slags stykkprisfinansiering. I helsesektoren heter det «pengene følger pasienten» og da kan det vel hete «pengene følger journalisten» på medieområdet, ser ut til å ha vært logikken.
Alle oppfinnelser som kan hindre en slik utvikling, er bra. Det er også hovedgrunnen til at Apple Tablet faktisk fortjener den enorme forhåndsomtalen som de smarte markedsstrategene i selskapet har klart å få til. God journalistikk skapes i organisasjoner. Uansett hvor smart og flink en enkelt reporter er, vil mange frittstående enkeltmannsforetak aldri kunne konkurrere med den dynamikken som oppstår i et mediehus der man spiller hverandre gode. Da Lee Bollinger delte ut Pulitzer-prisene i fjor, var dette hans poeng. «Det som bekymrer meg mest er ikke at journalistikken vil forsvinne på grunn av ny teknologi. Det som bekymrer meg mest er at det ikke vil være institusjoner som sørger for en type journalistikk, en kvalitet på journalistikken, som dette landet ville vært fattigere uten (...) Det er simpelthen ikke mulig for enkeltindivider å gjøre det institusjoner kan gjøre.»
Et utvalg jobber nå med en omlegging av mediestøtten i Norge. De bør tilskynde utviklingen Apple nå legger til rette for. Det kan de gjøre ved å oppheve dagens unaturlige regelverk der det er publikasjonsform som utløser støtte. I stedet for å operere med et papirkrav, kan man introdusere et betalingskrav. Publikasjoner som tar betalt fra leserne for sine utgivelser får støtte. De som er gratis og heller vil satse på annonser som finansieringskilde, får ikke støtte. Et slikt prinsipp vil være mer logisk, det vil være robust mot stadig nye teknologiske nyvinninger og det vil fjerne det presset som i dag tvinger støtteavhengige publikasjoner til å klamre seg til papirformatet.
Nye kommunikasjonsformer tok nesten knekken på avisbransjen. Dersom mediehusene benytter muligheten og kulturministeren legger opp til en intelligent mediestøtte kan det – paradoksalt nok – bli nye kommunikasjonsformer som redder den samme bransjen.
Amen.




