Dagsavisen.no / Kultur /
Endelig feminisme 4 kommentarer
Sosiolog Cathrine Holst gjør skarpe og nyttige feminismeanalyser i sin lille grårosa bok. Foto: UNIVERSITETSFORLAGET
Cathrine Holsts nye bok er et interessant og tidvis viktig bidrag i en
fragmentert og overindividualisert norsk feminismedebatt.
- Forlag: Universitetsforlaget
- År: 2009
Kaia Storvik journalist i politisk redaksjon
Altfor mange av de norske bøkene som de siste årene har påberopt seg å handle om feminisme, har i realiteten vært samlinger av historier om kvinners liv. Og mange av historiene har ikke vært særlig interessante. «Hva er feminisme» er noe ganske annet.
Holst er raus i sin beskrivelse av hva feminisme er, og av hvem som er feminister. Ett av hennes prosjekter er å definere feminismen som flerstemt, mangfoldig og ikke minst en samfunnsendrende isme. Det er interessant at hun definerer tenkere og forfattere som feminister, på tross av at de neppe ville kjent seg igjen i en slik beskrivelse. Allikevel er det tydelig hva som ikke er feminisme for Holst. Og innenfor sitt feminismebegrep er hun klar på hva hun mener er nyttige og konstruktive feministretninger, og hva som ikke duger.
Forfatteren skriver selv i forordet at boka er tenkt mer til opplysning enn debatt. Kanskje er standpunktet preget av at Holst i sin tilværelse ved Universitetet i Oslo omgås mennesker med et svært bevisst forhold til kjønn og kjønnsroller. Men jeg tror boka kan være riktig debattskapende i mange miljøer, hvis de bare setter av et par timer til lesing.
Forfatteren gjør rede for kjønnsurettferdighet både historisk og i dag på en slik måte at man ser framskrittet, men også den fortsatte ulikheten mellom kjønnene. Det er ikke hyggelig lesning, og et argument i seg selv for at dette er en viktig liten bok. Boka er dessuten oversiktlig og lettlest; Noe av det mest interessante er gjennomgangen av det Holst mener er viktige avvik fra standardhistorien om feminisme. Holsts gjennomgang av feminismens rolle i norsk politikk i dag er derimot av de svakeste delene. Her er det lite nytt og overraskende for dem som følger den norske samfunnsdebatten. Men analysen av feminisme i akademia er god, tett og tankevekkende.
For dem som er sultne på kunnskap om hva feminisme er, er Holsts bok en praktisk og forståelig innføring. For dem som kan mer, er den en nyttig oversikt over historien og de siste årenes feministiske strømninger og viktige debatter, både i Norge og internasjonalt.
Holst avslutter sin bok med et kort lite kapittel hun har kalt feministisk fantasi, Der diskuterer hun veier videre for feminismen. La oss håpe hun utvikler denne tankerekken videre ved en annen anledning. «Hva er feminisme» er alt i alt en opplysende og overraskende underholdende bok som mange vil kunne ha glede av.





