Dagsavisen.no / Kultur /
Kunst om å falle Skriv en kommentar
Kjartan Slettemark feirer sin egen 75-årsdag i Ulriksdal i 2007. Collagene «Selvportett som Marilyn» i bakgrunnen. Foto: Brita Olsson, fra boka
Kunstneren Kjartan Slettemark døde i fjor. Nå kommer fotoboka om hans liv som
balansekunstner, nakenprovokatør, puddel og Nixon.
«Kjartan Slettemark. Kunsten å falle» er tittelen på boka om kunstnerens liv. Den er en kronologisk gjennomgang av Kjartan Slettemarks (1932-2008) karriere, strukturert rundt bilder tatt av fotograf Brita Olsson, med forklarende tekster av tidligere NRK-journalist Idun A. Husabø og et kunstfaglig essay av Susanna Slöör.
– Jeg var bare 19 år da jeg først møtte Kjartan, og ble kjempefascinert, sier Brita Olsson til Dagsavisen.
– Det var i 1967, opptakten til sekstiåtteropprøret, og Kjartan sto for mye av de samme tingene – et opprør mot det bestående.
Mediebevisst iscenesetter
Siden fulgte hun ham og tok bilder av både Slettemark og kunsten, helt til han døde på sykehus i Stockholm i desember i fjor.
– Kjartan var veldig mediebevisst veldig tidlig. Jeg bare hengte på og dokumenterte det som uansett skjedde. Det spesielle med Kjartan, er at han aldri brøt samarbeidet. Det fins jo nok kunstnere som ser seg lei på en samarbeidspartner og stadig finner nye. Kjartan var ikke sånn. Han holdt alltid fast. Var rett og slett en meget sjenerøs mann, sier Olsson.
Gledesspreder
Slettemarks assistent, samboer og nærmeste fortrolige gjennom over 25 år, Karin Grönlund, nikker enig:
– Han la sjelden planer. Kunsten bare fødtes i hans hender. Kjartan fulgte kunsten, Brita fulgte ham. Resultatet ble helt ekstraordinært. Kjartan ville vært enig i at det er blitt en fantastisk bok, sier hun.
Det er Grönlund som nå forvalter rettene til Slettemarks kunst. Nesten ett år etter han døde, er savnet fremdeles enormt:
– Kjartan var en helt spesiell mann med en skrue løs. Ikke redd for seg selv eller noen andre. Det eneste han ønsket, var at alle skulle være frie, glade, lykkelige. Han gledet seg alltid over alle andres suksess, uten misunnelse, sier Grönlund.
– Han ga av seg selv og spredde glede. Det er en floskel, men i dette tilfellet er det sant, sier Olsson.
3
