Dagsavisen.no / Kultur /

Etterlyser database for kunst Skriv en kommentar

 Vi håper å få på plass et nasjonalt register så fort som mulig, sier Økokrim-etterforsker Kenneth Didriksen, her med en mulig forfalskning av et maleri av Kai Fjell. Foto: Mimsy Møller

Økokrim mener en offentlig database for stjålet kunst vil være en effektiv stopper for omsetningen på det illegale markedet.

Sist uke brøt innbruddstyver seg inn i Nyborg Kunst i Oslo og tok med seg et Munch-litografi verdt 2 millioner kroner. I går kunne NRK melde at et annet kostbart Munch-litografi ble stjålet tidligere i sommer fra Galleri Kaare Berntsen. Bildet var lagt ut på Interpols internettdatabase for stjålet kunst, men av taktiske årsaker gikk politiet ikke ut med en etterlysning i pressen.

Nå viser det seg at Økokrim i lengre tid har etterlyst et nasjonalt register for stjålne kunstverk og kulturminner. Økokrim overtok ansvaret for etterforskning av kulturkriminalitet i 2006. De siste årene har omfanget av kunst- og kulturminnetyverier økt kraftig i Europa, og trenden har forplantet seg videre til de nordiske landene. Økokrims etterforskere så raskt at det var behov for å få på plass en nasjonal database med fotografier og detaljerte beskrivelser av stjålne gjenstander. Men ønsket har så langt ikke blitt innfridd.

– Vi sendte forespørselen videre til våre overordnede i Politidirektoratet og Justisdepartementet. Vi har nå fått høre at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere en slik database, sier politioverbetjent Kenneth Didriksen i Økokrims miljøteam.

– Ingen ønskesituasjon

Regjeringen har varslet at innsatsen mot kulturminnekriminalitet skal styrkes, blant annet ved å gjøre informasjonen mer tilgjengelig i databaser. Men inntil videre er Økokrim prisgitt Interpols database, som bare inneholder en brøkdel av alle kunst- og kulturminnegjenstandene som blir meldt stjålet i Norge. Det samme gjelder for den britiske databasen Art Loss, en betalingstjeneste som også mange norske kunsthandlere abonnerer på.

Et norsk register vil bli langt mer uttømmende, med informasjon om samtlige kunstverk og kulturminner som er blitt rapportert stjålet. Databasen vil trolig bli todelt. I den offentlig tilgjengelige delen kan publikum selv kan søke etter etterlyste kunstverk, etter ulike kriterier som opphavsperson, tittel og andre kjennetegn. Den andre delen vil være lukket og inneholde gradert informasjon som bare politiet vil ha tilgang til. Kenneth Didriksen er overbevist om at registeret vil bli et viktig verktøy i politiets etterforskning.

– Etterforskningen av stjålne kunst- og kulturgjenstander i Norge har ikke vært helt på topp fordi vi har manglet et slikt verktøy. Det vi signaliserer er at denne formen for kriminalitet ikke vedgår oss. Det har ikke vært noen ønskesituasjon, sier Didriksen.

Vil knuse markedet

Selv for profesjonelle oppkjøpere kan det være vanskelig å styre unna tyvegods. Stjålne kunstverk blir ofte brukt som betalingsmiddel internt i kriminelle miljøer, riktignok til en langt lavere pris enn hva markedsverdien skulle tilsi. De som har litt mer tålmodighet kan hvitvaske tyvegodset. Et stjålet kunstverk kan legges ut for salg hos anerkjente kunsthandlere, for deretter å bli kjøpt tilbake av mellommenn. Dette er bare en av metodene for å tildekke kunstverkets tvilsomme historikk.

– Vi har sett flere eksempler på dette også i Norge. Det finnes et marked der ute, hvis ikke ville vi ikke fått denne typen tyverier som med Munch-litografiene, sier Didriksen. Ifølge Art Loss blir det stjålet kunst for om lag 20 milliarder kroner i året over hele verden. Kenneth Didriksen mener en norsk kunstdatabase vil virke sterkt preventivt, ikke minst fordi det vil være åpent for alle som skal kjøpe kunst.

– Vi har godt håp om at en slik database vil knuse det illegale markedet, sier Kenneth Didriksen.