Dagsavisen.no / Kultur /

En ugift kvinne med suksess Skriv en kommentar

Jorunn Veiteberg ved siden av Ambrosia Tønnesens skulptur av Camilla Collett. Skulpturen står i Nasjonalbiblioteket. Foto: Mimsy Møller

– Jeg ville skrive om en kvinne som ikke var en tragedie. Som kunstner var Ambrosia Tønnesen (1859-1948) en suksess i sin samtid.

Forfatter og professor ved Kunsthøgskolen i Bergen, Jorunn Veiteberg, er kjent for en rekke bøker om kunsthistoriske emner. Nå har hun hentet fram en av norsk kunsthistories skjulte kvinner, Ambrosia Tønnesen i boka «Ambrosia Tønnesen. Stenhugger i det Fine».

En kvinne som har engasjert og fascinert Jorunn Veiteberg gjennom en årrekke i kraft av sin viljestyrke og overlevelsesevne og sin enestående posisjon som anerkjent kvinnelig billedhogger.

Veiteberg forteller at Ambrosia Tønnesen var den billedhoggeren ved siden av Christian Sinding som fikk flest offentlige oppdrag. I hele 25 år levde hun utenlands, hovedsakelig i Paris.

Hennes mest kjente skulptur er utvilsomt den 2,5 meter høye skulpturen av J.C. Dahl som i dag er plassert utenfor Vestlandske Kunstmuseum i Bergen.

Tønnesen sørget også for å få plassert en rekke av sin tids mest kjente kvinner på sokkel: Camilla Collett, Amalie Skram og Gina Krogh er tre av kvinnene hun skulpturerte.

Dristig

– Ambrosia Tønnesen var ikke nyskapende eller utfordrende i sin kunst, så hvorfor gi henne en bok?

– Som sagt har jeg hatt en lengsel etter å portrettere en kvinne som hadde suksess og ble respekter for sin kunst i en samtid der menn dominerte på alle arenaer, sier Veiteberg.

– Det stemmer at hun ikke overskred eller truet grensene for hva som var akseptert i samtidskunsten, eller det man kalle salongkunsten. Men i sitt privatliv var hun dristig, der utvidet hun rammene for hva en kvinne kunne tillate seg. Hun ble utvilsomt betraktet som en emansipert kvinne. Hun klippet håret helt kort, hun gikk i sykkelbukser, hun brukte hatt og hun levde ugift hele livet.

– Dessuten var hun god til å skyte, og hun likte å fiske! Ikke akkurat kvinnelige sysler. Men hun lyktes altså i denne vanskelige balansegangen – å være en kunstner som faktisk kunne leve av sin kunst, og samtidig unnlate å true de aksepterte grensene for god kunst.

– Vi vet at kvinner kunne gå til grunne ved å sprenge grensene for det vedtatte. Slik den begavede franske billedhoggeren Camille Claudel gjorde. En kvinne Ambrosia Tønnesen beundret. Claudel våget å være dristig og utfordrende i sin kunst, og betalte en høy pris for det.

Samliv

– Men Ambrosia Tønnesen levde sammen med en annen kvinne, engelske Mary Banks?

– På slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var det fullt akseptert å leve sammen for kvinner, sier Veiteberg.

– Det må også understrekes at begreper som lesbisk og homoseksuell ikke fantes på den tida. Det ble betraktet som helt uforståelig at en kvinne skulle ha seksuelle lyster.

– Personlig tror jeg disse to kvinnene levde sammen som et par, sier Jorunn Veiteberg.

– Og de levde sammen i 33 år, og er faktisk gravlagt sammen under en felles stein på en kirkegård i Bergen! Man blir ganske rørt når man leser brevene de etterlot seg, de er alle fulle av kjærlige vendinger.

Veiteberg forteller at hun har hatt få brev og dokumenter å støtte seg til under utarbeidelsen av biografien om Ambrosia Tønnesen, men hun har hatt tilgang til et stort materiale som familien til Tønnesen hadde tatt vare på, og har også kunnet støtte seg til en rekke katalogtekster og avisintervjuer som ble gjort i de årene Ambrosia Tønnesen var en kjent og ettertraktet billedhogger.