Dagsavisen.no / Kultur /
En mytisk skjebne Skriv en kommentar
En om lag 17 år gammel Ragnhild Jølsen og faren Holm Jølsen. Forholdet mellom dem skulle prege Ragnhilds liv og litteratur, ifølge Arnhild Skres biografi. Foto: Aschehoug Forlag
Hva slags opprører ville Ragnhild Jølsen (1875-1908) blitt i våre dager? Hun
ville kanskje følt en dragning mot rockens provokative understrømmer,
kanskje mot et blitzmiljø.
Kultur
Mode Steinkjer
Mode Steinkjer er kulturredaktør i Dagsavisen.
Ikke så mye på grunn av hennes samfunnskritiske blikk, som på grunn av en kunstnerisk og brennende sosial legning, en egenskap som i tida rundt forrige århundreskiftet gjorde at hun trosset konvensjonene og trakk mot rusen, bohemene, erotikken og en antatt intens dødslengsel. I så stor grad smeltet det offentlige bildet av Jølsen sammen med hennes litterære skildringer, at bøkene ble lest som selvbiografiske utleveringer, råere og mer kjønnslig enn det meste.
Nå har Aftenposten-journalist Arnhild Skre skrevet en grundig biografi om Jølsen. Hun nyanserer bildet av den til dels glemte forfatteren, hvis forrige renessanse oppsto med Jens Bjørneboes dokumentariske roman «Drømmen og hjulet». Skre utfyller bildet med vitalitet, livspoesi og ytterligere litterær kraft. Blant annet påpeker hun at Jølsen i sin første roman «Ve‘s mor» gikk i dialog med Hamsuns «Pan». Jølsen døde bare 32 år gammel av en overdose, etter å ha brukt opiumdråper, morfin, sovemidler og alkohol i nærmere 20 år. Hun hadde da levd et liv der kjønnsdriften og fascinasjonen for randsonene drev henne, både personlig og litterært. Hennes fire romaner og en tekstsamling reflekterte riktignok mye av hennes bakgrunn og lengsler, men Skres «Jeg vil bli som leoparden», beretter om et selvstendig kunstnerliv som ikke sto noe tilbake for fantasien som fortellingene hennes bygger på. Tittelen er for øvrig hentet fra «Hollases krønike»s hovedperson Angelica, hun som i motsetning til Jølsens andre hovedpersoner overlevde forfatterens penn, og kunne drømme om å «bli som leoparden, bære flekkene sine og sno seg «så frie og franke, så smidige og sterke – i verdens store menneskeskoger»».
Ragnhild Jølsen ble født inn i overklassen i 1875. Som datter på storgården Ekeberg Brug i Enebakk, tilhørte familien de privilegerte inntil faren, fyrstikkfabrikant Jølsen satte den 200 år gamle bedriften over styr. Fra da av levde Ragnhild en omflakkende tilværelse, med familien i Kristiania og på gården i Enebakk, i voksen alder i København, Roma og Enebakks skoger. Forholdet til spesielt faren skulle bli anstrengt, men likevel ambivalent, fra hun i de avgjørende tenårene foretok uhørte promenader på Karl Johan som ble første skritt mot skyggene. I perioder tilba hun Djevelen og dyrket kunsten, men dreide så mot et forfatterskap hvor hun beskrev kvinnelig seksuell lyst, ondskap og prostitusjon. Skre skildrer godt hvor utfordrende og annerledes dette var i en tid da åndseliten fortsatt debatterte hvorvidt kjønnslig lyst var en egenskap kvinner kunne inneha.
«Jeg vil bli som leoparden» er imponerende utført med tanke på det begrensede materialet Skre har hatt til rådighet utover Jølsens litteratur. Det finnes korrespondanse og ikke minst dagbøker, men det er hvite flekker i hennes liv, til tross for nær kontakt med familien, elskere, beileren Thomas Krag og senere i livet mentorer som Kinck, Carl Nærup, legen Jelstrup, Georg Brandes, og hennes siste store «ridder» Carl Dørnberger. Det Skre har manglet i form av eksakte og sikre fakta, har hun fundert seg fram til gjennom å ta tidsånden, det politiske klimaet og kvinneperspektivet rundt år 1900 til hjelp. Innimellom virker det som om Skre har tydd til Jølsens omverden for å fange sitt objekt, og med det fjernet seg for langt fra sitt egenpålagte mandat. På den annen side er den gode litterære analysen, miljøskildringene og beskrivelsene av de ideologiske strømningene som omga Jølsen og hennes samtid blant bokens sterkeste trekk.
Arnhild Skre avkler Jølsen mye av mystikken, men bygger samtidig opp en mytisk forfatter med en særegen spent tone, og en kvinne og en livsskjebne som fascinerer selv et århundre senere.
