Dagsavisen.no / Kultur /

Frykten etter Muhammed 36 kommentarer

Det er mange som sier til meg at de ikke tør å uttale seg kritisk om islam, fordi de så hva som skjedde med meg under karikaturstriden, sier Vebjørn Selbekk. Foto: Arne Ove Bergo

I dag er det fire år siden Jyllands-Posten publiserte karikaturtegningene av Muhammed. Rommet for å utøve religionskritikk er blitt mindre, mener blant andre Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk.

10. januar 2006 spredte Muhammed-striden seg for alvor til Norge, da redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne ukeavisen Magazinet trykket faksimiler av tegningene. Selbekk ble snart overøst av hatmail og drapstrusler fra ytterliggående islamister. Og protestene fortsatte, med voldsomme demonstrasjoner i muslimske land som Egypt, Pakistan, Filippinene og Makedonia. I Gaza satte demonstrantene fyr på norske flagg, mens den norske ambassaden i Syria ble stormet og brent ned.

– Det som skjedde i disse dagene er noe som kommer til å følge meg og mine nærmeste livet ut. Men jeg har tatt et valg, og kan ikke gå rundt og frykte for min sikkerhet, sier Vebjørn Selbekk.

Gir etter for frykt

I dag er Selbekk samfunnsredaktør i den fusjonerte avisen DagenMagazinet. Frykten for sin egen sikkerhet har han for lengst lagt bak seg. Det står langt dårligere til med det norske debattklimaet, som Selbekk mener er lammet av frykt i kjølvannet av karikaturstriden.

– Rommet for å utøve religionskritikk er blitt innsnevret. De ekstreme islamistene har lykkes i sin strategi med å forsterke frykten for å uttale seg om disse tingene, sier Vebjørn Selbekk.

Han står fast ved at all form for kritikk mot religioner må være tillatt, enten søkelyset er rettet mot islam eller mot andre religioner. Derfor har han ingen motforestillinger mot å la seg fotografere foran moskeen i Åkebergveien på Tøyen. Av samme grunn er han glad for at Stortinget tidligere i år valgte å oppheve den omstridte blasfemiparagrafen.

– Det er uansett ikke lovverket som er avgjørende, men det allmenne klimaet blant opinionsdannere som opererer i det offentlige rom. Og her er det mange som har gitt etter for fryktmekanismene, ved å la være å stille grunnleggende spørsmål om religionene, sier Vebjørn Selbekk.

Mindre religionskritikk

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund opplevde selv å bli truet på livet, etter at han forsvarte Vebjørn Selbekks rett til å publisere karikaturtegningene.

– Jeg tror det har skjedd et større skifte i norsk offentlighet enn det vi liker å tro. Det er mange som avstår fra å utøve en type religionskritikk som bare for noen år siden ville vært en selvfølge. Dette dreier seg ikke nødvendigvis bare om selvsensur, men om frykt for hva det vil føre til, advarer Per Edgar Kokkvold.

Journalisten og forfatteren Aslak Nore mener forholdet mellom de muslimske diasporaene og majoritetsbefolkningen i Europa er blitt mindre anspent i løpet av de siste årene.

– Men jeg er enig i at rommet for å drive med satire og kritikk mot religioner er blitt mindre. Retten til å kritisere og tulle med religioner har vært en grunnverdi i Europa i mange hundre år, og det viktig at vi ikke flytter disse grensene for langt, sier Aslak Nore som er aktuell med boka «Ekstremistan – Frykt og håp i det flerkulturelle Norge».

Islamsk Råd bekymret

Islamsk Råd Norge er uenig, og viser til at karikaturstriden har ført til en rekke konstruktive og saklige debatter om religion i norske medier.

– Det som er sikkert, er at spørsmålet om religionens rolle i samfunnet generelt, og islams plass spesielt, har fått betydelig økt oppmerksomhet, på både godt og vondt, sier Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd. Han er mer bekymret for debattklimaet utenfor de redigerte mediene, ikke minst på blogger og debattsteder på internett.

– Islamsk Råd er bekymret over denne trenden, som bærer preg av sterk mistro eller hat til muslimer og islam, og har lite å gjøre med seriøs og konstruktiv religionskritikk, sier Shoaib Sultan.