Dagsavisen.no / Kultur /
Kongene av ingenting 6 kommentarer
Kings Of Convenience med musikk for bilreklamer. Foto: Luca Kleve-Ruud
Det ville vært hyggelig å kunne si at fem år fra hverandre har gjort Kings Of
Convenience godt. Men fem år fra hverandre har tydeligvis gjort Kings Of
Convenience absolutt ingenting.
For på sitt tredje album høres Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe nøyaktig ut som sist, på godt og vondt. Kassegitar og piano, melankoli og harmoni, høflig og pent. Det virker merkelig nå at dette fremsto som nærmest revolusjonerende da duoen startet, for snart et tiårsiden, med slagordet «quiet is the new loud». I mellomtiden har den akustiske stillheten tatt over så til de grader, at Kings Of Convenience-varianten av nå er gammelt nytt. Quiet is the new dull.
Øye og Bøe er to vidt forskjellige personligheter – siden sist har Øye bodd i Berlin og laget elektronika, Bøe har bodd i Bergen og blitt interiørpsykolog. Men når er dynamikken dem imellom tydeligvis blitt borte, for dette høres livløst og slapt ut. Tekstene er preget av vagt og meningsløst psykobabbel som «I‘m letting go to see if you’ll hold on to me/I‘m in doubt of what is thought and what is real».
I den grad de hadde noe å si før, har de det iallfall ikke lenger nå, annet enn en vag lengting etter et eller annet, som demonstrert i Erlend Øyes positur på omslaget: Der sitter de på en palmestrand langt hjemmefra, noe som kunne gitt anledning til vitser om «Bergensbølgen på vei ut» eller noe sånt, men det ville vært feil, for Øye har gjort en innsats for hjembyen ved å oppdage John Olav Nilsen & Gjengen og hjelpe dem fram. Akkurat nå framstår det som viktigere enn hele Kings Of Convenience. Dette er musikk for bilreklamer.





