Dagsavisen.no / Kultur /
Wilco (den konserten) Skriv en kommentar
«Festivalens beste gitarsoloer, og mest elektriske stemning.» Foto: Scanpix/AP
De begynner uhøytidelig med Wilco (The Song) fra sommerens høytidsstund «Wilco
(The Album)».
- Sted: Øyafestivalen, hovedscenen
- Dato: Torsdag 13. august klokka 17.50
Øyafestivalen
Geir Rakvaag
Geir Rakvaag
Dette er det nærmeste denne gruppa kommer «Hey, hey we’re The Monkees». Men de har mye annet å by på.
I forbindelse med utgivelsen av Wilco (The Album) er Wilco blitt omtalt som verdens beste band. Dette er det vanskelig å ta stilling til. Men det er noe med Wilco som band som går utenpå de fleste andre. Det er måten bandet utfolder seg sammen på, som gjør dem til en egen organisme frigjort fra Jeff Tweedys sanger. Som eller er utmerkede nok, takk, men som her får en helt annerledes behandling en vi er vant til å høre. Bare sånn som «I Am Trying Break Your Heart»raser sammen på, og ender i en haug av støyende elektrisitet.
Wilco er kommet langt fra sin tid som alternativt countryband. Det vil si, Jeff Tweedy spør publikum om det er noen som husker Cruise Cafe, der de spilte for noen hundre mennesker i 1996. Nå er det tusener på tusener som står og hører på dem, og de får også sanger som «You Are My Face» og «Califonia Stars», som høres ut som de er laget spesielt for ettermiddagssola. Det er dette som kalles dynamikk. Wilco er et dynamisk band.
6
