Dagsavisen.no / Kultur /

Morsom – til jente å være 1 kommentar

Agnes Ravatn overrasket med å skriver morsomt. Foto: Arne Ove Bergo

«Jøss, du skriver jo morsomt, selv om du er jente!» sier kritikerne til Agnes Ravatn, tydelig overrasket.

– Jeg tenkte ikke på det med det samme, men etter hvert begynte jeg å legge merke til et mønster: Mange, både kritikere og de som intervjuet meg, virket genuint overrasket over at jeg hadde skrevet en morsom bok. Jeg som er jente, liksom – så uventet! sier Agnes Ravatn.

Hun debuterte i 2007 med romanen «Veke 53», og er nå aktuell med essaysamlingen «Stillstand», også den humoristisk.

– Underforstått er det en lite kvinnelig egenskap å være morsom, og en sjeldenhet at kvinner bruker humor. Jeg kan ikke akkurat si at jeg følte meg satt i bås, men slike reaksjoner sier jo indirekte en del om hvilke forventninger de som leser bøkene har til hvordan kvinner og menn skriver, sier Ravatn.

Kritisk oppvåkning

Selv hadde ikke Ravatn tenkt så mye på hvordan kvinnelige og mannlige forfattere behandles i offentligheten før forfatter Brit Bildøen startet en diskusjon om det i forbindelse med utgivelsen av «Litterær salong», hvor Bildøens poeng var å trekke fram gode og originale kvinnelige forfattere, og vise at de fortjener mer opppmerksomhet enn de får. Bildøen pekte også på at kvinner mye sjeldnere enn menn vinner litterære priser og kritisk anerkjennelse som «virkelig viktige» forfatterskap.

– Jeg ble pinlig berørt da jeg oppdaget hvor påvirket jeg var av de rammene Bildøen kritiserte. Dette at man så ofte leser bøker skrevet av mannlige forfattere som «universelle», mens litteratur skrevet av kvinner liksom er «privat». I bokhylla har jeg sikkert maks ti prosent kvinnelige forfattere, og det henger jo sammen med at jeg hadde en slags forestilling om at det er mennene som skriver de virkelig viktige bøkene, de man må få med seg. Jeg har endret syn på det nå, men før noen gjorde meg oppmerksom på skjevhetene, var det sånn jeg tenkte, helt ubevisst. Hvorfor, vet jeg ikke. Det er vel uttrykk for hva som er det dominerende synet i samfunnet, før noen sier ifra, sier Ravatn.

Konservativ kultur

Forfatterkollega Brit Bildøen er enig.

– Kanskje er kulturfeltet et sted hvor gamle oppfatninger endrer seg senere enn på andre felt. Alt er mer subtilt, kombinert med at gamle forestillinger hele tiden forsterkes når nye generasjoner prøver å sette seg inn i feltet. Unge forfattere og litteraturstudenter, både kvinner og menn, oppdager for eksempel fort at det er mer prestisje knyttet til mannlige forfatterskap, og gir seg derfor i kast med disse først. Nettopp derfor er det viktig at noen gjør undersøkelser som viser hvor skeivt det hele er. Det er fint at Unn Conradi Andersen gjennom intervju med kvinnelige forfattere gir oss konkrete eksempler på hvordan forfattere og forfatterskap forskjellsbehandles basert på kjønn, sier Bildøen.

Menn i fosterstilling

Både Ravatn og Bildøen tror Unn Conradi Andersens har rett når hun sier at leseren ikke ville kunne avsløre forfatterens kjønn bare ved å lese en norsk samtidsroman.

– Cathrine Krøger i Dagbladet sier at kun damer begynner bøker med å skrive «Jeg ligger i fosterstilling. Jeg tegner en sirkel rundt min egen kropp». Men det er jo like mange hovedpersoner i bøker skrevet av mannlige forfattere som gjør akkurat det. Bjørneboes menn, for eksempel, lå i fosterstilling nesten hele tida, sier Ravatn.