Dagsavisen.no / Kultur /

Er norsk debattkultur for klam og korrekt? 38 kommentarer

Det er veldig lett å rope på ytringsfrihet i fjerne diktaturer, sier Stig Sæterbakken, tidligere kunstnerisk leder for Litteraturfestivalen. Foto: Arne Ove Bergo

Det hevder blant andre Stig Sæterbakken etter striden rundt David Irving og Nina Karin Monsen. Men ikke alle er enige.

– Den norske offentligheten er altfor politisk korrekt. Vi tror vi lever i et åpent samfunn, men når man settes på prøve vises de viktorianske korsettene. Ingen vil innrømme at det er slik, sier forfatteren Stig Sæterbakken som gikk av som sjef for Litteraturfestivalen på Lillehammer i protest mot at man trakk invitasjonen til den Holocaust-fornektende historikeren David Irving.

Flere betente debatter har rast den siste tida. Nylig gikk Steinar Lem i Framtiden i Våre Hender ut med ramsalt kritikk av islam. Lem hevdet samtidig at han ikke har kunnet komme med kritikken før han ble rammet av uhelbredelig kreft. Forrige ukes tildeling av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen har også aktualisert spørsmålet om den norske offentligheten er for konsensus-søkende. Tildelingen førte til en storm av protester, fordi Monsen har markert seg som en ivrig kritiker av homofiles krav om like rettigheter.

Stig Sæterbakken mener den norske offentligheten er «klam».

– Debatten rundt Monsens pris er spesielt interessant, sier Sæterbakken.

– Folk liker ikke at Monsen går løs på de homofile. Jeg mener at de homofile er blitt en hellig ku i norsk debatt, og at de ikke har fulle rettigheter før vi fritt kan kritisere dem, slik vi gjør med andre folk. Vi kan ikke gradere ytringsfriheten og si at den bare gjelder de vi liker. Enten har vi ytringsfrihet, eller så har vi det ikke, sier Sæterbakken, som legger til:

– Det er når vi nærmer oss yttergrensene for det akseptable, at ytringsfriheten virkelig settes på prøve. Det i midten er vi jo enige om uansett, mener Sæterbakken.

«Furtne Friele»

Han får støtte av Vebjørn Selbekk, samfunnsredaktør i den høyreorienterte, kristne avisen Magazinet Idag. Selbekk ble truet på livet etter at han trykket Muhammed-karikaturene for tre år siden, og har ofte gitt uttrykk for at han slet med å få støtte i den norske offentligheten fordi folk oppfattet ham som mørkeblå og islam-fiendtlig. I går trykket han lederen «Furtne Friele», der han går kraftig i rette med Karen Christine Friele, som vil levere tilbake sin Fritt Ord-pris i protest mot at Nina Karin Monsen får den samme prisen.

– Jeg syns faktisk det er helt genialt og svært modig av juryen i Fritt Ord å gi prisen til Monsen. Hennes mot til å si sin mening bør belønnes, sier Selbekk.

Han er slett ikke enig i det mange Fritt Ord-kritikere hevder: At Nina Karin Monsens utfall mot de homofile og den nye ekteskapsloven er holdninger som deles av mange rundt om i landet.

– Det er klart dette har kostet henne noe! Har du sett hat-gruppene mot henne på Facebook, for eksempel? Det er få som gjennom mange år har fått så mye pepper for sine meninger, som Nina Karin Monsen. Og dette vet jeg faktisk litt om, sier Selbekk.

Vigrid neste?

– Klart det er både modig og upopulært av Nina Karin Monsen å gå løs på de homofile, men bør hun hedres med en pris for det? Det er nesten så jeg spør meg selv: Når blir det Vigrids tur? sier sosialantropolog og samfunnsdebattant Thomas Hylland Eriksen, og tenker på den antisemittiske organisasjonen på ytterste høyre fløy.

Eriksen er ikke uten videre med på at han sitter i en politisk korrekt boble midt i hovedstaden.

– Jeg syns ikke anstendighet og respekt for andre er det samme som unnfallenhet og feighet, sier han.

– Takhøyden varierer jo fra tema til tema, og mellom ulike medier. Det er et større problem at viktige saker sjelden diskuteres offentlig, som for eksempel dobbeltmoral i miljøspørsmål. I stedet brukes enormt mye energi på mindre viktige saker.

Forfatteren Jostein Gaarder møtte motbør da han skrev en Israel-kritisk kronikk sommeren 2006.

– Jeg mener at vi lever i et veldig åpent samfunn der det absolutt er rom for ytringsfrihet. Samtidig ser vi at det finnes noen sosiale og psykologiske barrierer når det gjelder hva det er OK å diskutere og ta opp. Derfor er det viktig å fremme en åpenhet for at det av og til fremmes ubehagelige problemstillinger. Kanskje burde vi sørge for at det ble gitt enda mer rom for å diskutere de tingene det er vanskeligst å snakke om?

Beholder Fritt Ord-prisen

Filosof Nina Witoszek har selv mottatt Fritt Ords pris. Hun mener den norske offentligheten er på vei inn i en periode med radikalisering, hvor samfunnsdebattantene våger å gå et skritt lenger.

– Det gjelder både i å nærme seg det politisk korrekte og det politisk ukorrekte, kanskje særlig i minoritetsdebatten. Det jeg savner på begge sider er saklighet og eleganse. Når jeg bruker begrepet radikalisering mener jeg også at det mangler en evne til å differensiere mellom prinsipiell uenighet og fordømmelse av meningsmotstandere – det er to forskjellige saker. Uenighet kan takles ved elegant argumentasjon, uten at man behøver å undertrykke en person og be vedkommende dra til helvete, sier Witoszek, som nylig mottok et brev som ville mobilisere til kamp mot Nina Karin Monsen.

– Det Friele glemmer er at også hennes meninger oppfattes som radikale for mange. Jeg respekterer dem begge og er uenig med dem begge, da ser jeg ingen grunn til å protestere mot en av dem med å si fra meg min Fritt Ord-pris.

kultur@dagsavisen.no