Dagsavisen.no / Kultur /
En mytisk provokatør 0 kommentarer
Saladin, slik han tolkes i filmen «Arn Riket ved veiens ende», som er basert på Jan Guillous bok. Guillou kommer til Saladin-dagene på Litteraturhuset denne uken. Foto: SF NORGE
Hærføreren Saladin feires i fire dager på Litteraturhuset.
Det som var et utspill i Dagsavisen i fjor sommer har til min store glede blitt virkelighet, sier forfatter Thorvald Steen.
Med ordene «Vi vil alle, men aller mest Det norske utenriksdepartement, fra nå av, gjennom FN, arbeide for at 3. mars blir verdens årlige Saladin-dag», avsluttet han sin kronikk den gangen.
Riktignok ble datoen 4. mars, til gjengjeld har Litteraturhuset i Oslo valgt å vie fire dager til den myteomspunne hærføreren.
– Hvorfor er det så viktig?
– Saladin var en provokasjon mot menneskeheten, fordi han gjennomførte en av verdens største militære seire, bare for å foreta seg en av de ypperste av alle forsonende handlinger man kjenner til, sier Steen.
En oktoberdag i 1187 inntok Saladin Jerusalem nesten uten kamp.
– Han kunne enkelt tatt byen militært. Men han visste at det ville ødelagt den hellige byen. Derfor beleirer han den istedenfor, og proklamerer tilgivelse, slipper slavene fri og befaler sine menn at de ikke skal henrette en eneste jøde eller kristen, sier Steen.
Samlende 800 år etter
Han har vært opptatt av Saladin lenge, og skrev om ham i romanen «Kamelskyer». Det har også hans kollega, den britisk-pakistanske forfatteren Tariq Ali, i romanen «The book of Saladin». Nå har de to skrevet skuespill sammen, om Saladin og Rikard Løvehjerte, som det blir en leseprøve av under Saladindagene. Urpremieren er i 2010, men de to forfatterne er interessert i tilbakemeldinger allerede nå.
– Å samarbeide om et stykke var Tariqs forslag. Og er på mange måter karakteristisk for den gode responsen Saladin-dagene har fått, sier Steen, mens Ali tenker høyt rundt neste års feiring, om mulige simultanarrangementer i Norge, Kairo og Damaskus.
Begge er naturlig nok opptatt av hvilke linjer som kan trekkes fra 1187 til i dag.
– Saladin har fremdeles kraft i seg til å fungere som en samlende skikkelse. «Vi er alle bokens folk,» hevdet han, og mante til fred mellom de troende i Midtøsten. I tillegg må han ha hatt store diplomatiske evner. Alt dette er viktig i dag, åpenbart i konflikten mellom israelere og palestinere, men også andre steder i verden, sier Ali.
Til makten ved et uhell
Hvor kom Saladins tankegods fra, hva gjorde at han handlet annerledes i en situasjon der de fleste ville fokusert på hevn?
– Noen ganger i historien dukker slike mennesker rett og slett opp. Men kanskje har det noe å gjøre med at Saladin kom til makten nærmest ved et uhell da hans eldre bror døde. Dessuten var han en lesende mann, som brukte mye tid på å studere Koranen, sier Ali.
Ryktet om Saladin var i alle fall så sterkt at han nevnes både i Dantes «Den guddommelige komedie», der han er en av de få vantro som skal stige til paradis, og i Bocaccios «Dekameronen».
– Han er innenfor etikken og moralfilosofien det Sokrates var innenfor erkjennelsesfilosofen, med sine evner til å stille spørsmål og til å vise, gjennom sin praksis, hva han står for, sier Steen.
6
